tema: boligpolitikk

Den overordnede visjonen for norsk boligpolitikk er at "alle skal kunne bo godt og trygt". Dette er også slagordet for Husbanken. Av St.prp.nr.1 (2006-2007) fra Kommunal- og regionsdepartementet (KRD) fremgår det at det er et hovedmål i politikken å skaffe boliger tilvanskeligstilte på boligmarkedet, og hjelpe dem slik at de kan bli boende i boligen. Personer med usikker eller lav inntekt og liten egenkapital skal ha mulighet til å etablere seg i egen bolig. Av handlingsplan for fattigdom, som ble lagt frem sammen med stasbusjettet for 2007, er det et mål at flest mulig skal eie sin egen bolig.

Kommunalkomiteen sier i sin innstilling til St.meld.nr 23 (2003-2004) at ingen skal tilbys midlertidig bolig i mer enn tre måneder. I Stortingsmeldingen understrekes det at midlertidig husvære hvor personer med rusproblemer oppholder seg, ikke er egnet sted for barnefamilier, barn og unge. I handlingsplanen mot fattigdom blir det sagt at varig bolig skal tilbys framfor hospits og andre midlertidige botilbud. Undersøkelser viser at leietakere hovedsakelig er unge, eldre og vanskeligstilte, dvs. utsatte grupper på boligmarkedet. Boligene disse bor i har gjennomgående dårligere standard enn andre boliger. Disse marginale gruppene har dermed gjennomgående dårligere boforhold enn andre. Noen steder har det gått så langt at utleiegårder blir oppfattet som sosiale gettoer. Leietakerne i disse boligene blir utsatt for sosial eksklusjon og stigmatisering.

Fra rapporten Hvordan går det nå? av Marianne Garvik, Thomas Hugaas Molden og Berit Berg

Hvordan kan man unngå denne stigmatiseringen? Hvordan kan en sosial bolig framstå som et positivt sted å bo? Hvordan må man formgi et bygg for å gjøre det attraktivt for vanskeligstilte å bo der?