Foto: larskflemI vår research ser vi tydelig at svært få kun sliter med rusmisbruk alene. De aller aller fleste har en tilleggslidelse, noe de sliter med, en bakenforliggende årsak til at de en gang begynte med rus. Samtlige har hatt et behov for å reagere på en ytre eller indre faktor; seksuelt misbruk, psykiske lidelser, foreldre med rusproblemer, ADHD osv. Rus er kun en av mange måter å reagere på helt normale følelser på - men det sees på som en unormal reaksjon fra samfunnets side. Andre måter å regaere på livets hardeste utfordringer på; anoreksia, depresjoner eler selvskading - er mer håndfaste og konkrete for samfunnet å håndtere - rusen innebærer så mye mer, og faller på siden av det psykiatriske hjelpetilbudet.
It`s not the fall that hurts.
Hvordan kan vår arkitektur bidra til å gjøre noe med de bakenforliggende årsakene til rusproblemene? Kan målet være å få bukt med disse, og ikke rusen i seg selv? Hva skjer med behovet for rus hvis de indre forholdene i mennesket bedres? Kan man akseptere rus likevel, eller må nykternhet alltid være hovedmålet?
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar