funfact: VI ER SIVILARKITEKTER

Fredag var det høytidelig seremoni i Rådsalen i Hovedbygget ved NTNU. En flott tilstelning der taler, musikk og champagne akkopagnerte utdeling av diplomer og røde roser.


Det betyr at diplomen er over en gang for alle! Vi kom oss gjennom og vi overlevde! :)

prosjekt: Presentasjon gjennomført!

Siste stressfaktor i diplomoppgaven overstått! :D
Sensor Kjeld Vindum presenterte prosjektet vårt for lærere og medstudenter ved Fakultet for Arkitektur og Billedkunst i auditorium i går før lunsj, og dermed kan vi lene oss tilbake og slappe av! Litt skryt og litt kritikk i en fin blanding gjorde oppgaven vår akkurat så samfunnsaktuell og debatt-skapende som vi ønsket ;)

prosjekt: Vernissage overstått

Vernissagen på torsdag ble gjennomført med brask og bram, ost og champagne.

Ustillingen er fortsatt åpen:

Mandag12. oktober: 14.00-18.00
Tirsdag 13. oktober: 14.00-18.00
Onsdag 14. oktober: 14.00-18.00
Torsdag15. oktober: 14.00-21.00

Og på fredag er det diplomfest!

prosjekt: Konsept

Vi vil presentere prosjektet vårt også for dere som ikke har anledning til å besøke utstillingen i Trondheim.

I dag: Konsept

Landsbyen

Vi skaper en egen verden for beboerne ved pleiehjemmet. Dette skal være deres tilflukssted, deres sosiale arena, deres psykiske støtte og deres trygge havn.

Grunnplanet i bygningen fungerer som en landsby med de ulike elementene en landsby har. Landsbyens funksjoner knyttes opp mot funksjonene i programmet og skaper folkelivet i bygningen.

Beboerne har ikke like lett til å bevege seg fritt ute i samfunnet lenger. Ettersom mange er vant til å være mye ute og i aktivitet, trekkes samfunnets funksjoner hjem til deres omgivelser.

For å aktivisere fellesområdene rettes de aktive delene av romprogrammet ut mot kommunikasjonsarealene. Dagligdagse hendelser i forbindelse med driften av stedet nyttes som stimulerende aktiviteter.



Trehyttene

For å understreke individualitet, bryte med tradisjonelt institusjonspreg, og gi enhver mulighet for å forme sine omgivelser får hver beboer sin personlige bolig med innslag av vegetasjon og natur. Plasseringen er variert og gir boligene ulike kvaliteter etter hvor i bygningen de er plassert.

En trehytte innehar mange kvaliteter som vi også ønsker for bobasene i Lev Vel:

- God oversikt over det som skjer der nede
- Ligger spredt i trekronene
- Forankret i en stamme
- Enkle forbindelser mellom seg
- God tilgang på luft og lys
- Hver hytte sin herre

prosjekt: Vernissage

I morgen åpnes masterutstillingen ved arkitektstudiet ved NTNU!
18.00 blir det sprudlevann, vakre ord og toner, samt noe å bite i.

Velkommen! :)


Utstillingen er forøvrig åpen:

Fredag 9. oktober: 14.00-18.00
Lørdag 10. oktober: 14.00-18.00
Søndag 11. oktober: 14.00-18.00
Mandag12. oktober: 14.00-18.00
Tirsdag 13. oktober: 14.00-18.00
Onsdag 14. oktober: 14.00-18.00
Torsdag15. oktober: 14.00-21.00

Og masterkatalogen finnes også på nett!

prosjekt: Aktualitet

prosjekt: Intro

prosjekt: Sensur overstått

Presentasjonen for sensor gikk fint! Vi fikk både gode og konstruktive tilbakemeldinger, og kritikken gikk mest på det vi hadde forutsett på forhånd.

Vår arbeidsmengde i forbindelse med diplomen er dermed redusert betraktelig. Nå er det ikke mer vi kan gjøre enn å lene oss tilbake og vente på fellesgjennomgangen i auditorium i neste uke.

Også jo, på torsdag er det vernissage! 18.00 på Kunstakademiet i Trondheim. Be there!

prosjekt: Sensur

I dag forsvarer vi vår masteroppgave for sensor.
Kryss fingre og tær klokken 10.15! :)

prosjekt: Opphenging av diplom

Lørdagen ble tilbragt på Kit, der opphenging av diplomoppgaven stod for tur. En møysommelig, og mye mer tidkrevende og utfordrende prosess enn vi trodde.

Fordi vi ikke får vite nøyaktig plassering i rommet før vi ankommer er det mange avgjørelser angående opphenging og plassering av modeller som må tas på sparket. Manko på utstillingsbokser (som man plasserer modeller på) gjør også designet av utstillingen krevende.

Lørdagens største sjokk kom forøvrig da vi oppdaget at den ene plansjen vår ikke var kommet tilbake fra trykkeriet. I en intens innleveringssituasjon hadde vi dessverre stolt for mye på andre instanser og oversett mangelen i virrvarret av plansjer og modeller.
Vi kan ikke annet enn å gjøre det beste ut av situasjonen og legge ekstra vekt på innholdet i den manglende plansjen under presentasjonen for sensor på mandag.
Så var det bloggen, da. Den vil vi jo selvsagt gjerne vise fram. Fakultet for arkitektur og billedkunst har utstyrt oss med denne smekre datamaskinen fra tidlig sekstitall til å vise fram siste halvårs produksjon på internettet. Flotte fasiliteter ved norges ledende tekniske universitet!

Alt i alt - resultatet ble smashing og vi er fornøyde! :)
Plante og lesekrok fikk vi også presset inn (her representert ved en fordypet Agnete).

Bilder fra den ferdige diplomen på veggen kommer i senere bloggpost, vi glemte visst å fotografere det ferdige resultatet på tampen av dagen...
Diplomboblen legger fortsatt en viss demper på koordinasjon og hukommelse ;)

prosjekt: Forelesning for Arkitekthjelpen

Torsdag hadde vi den ære å få holde en forelesning for Arkitekthjelpen.
Arkitekthjelpen er et selskap som gjennom arbeid av arkitektstudenter fra masternivå vil fremme god og nyskapende arkitektur, samt bidra til en god dialog mellom folk og arkitekter og bedre forståelsen for arkitekturfaget.

Det var fint med en generalprøve på presentasjonen vår, og vi fikk mange gode spørsmål og tilbakemeldinger på prosjektet vårt som gjør oss bedre rustet til mandagens store utspørring av sensor.

prosjekt: VI HAR LEVERT

Foto: Tuva Moen Holm

Etter intense arbeidstimer de siste dagene, etter våkenetter og nedbitte negler, etter først å ha måttet dra tomhendte hjem fra trykkeriet - fordi ingen av oss hadde dekning på kontoen, ble vår diplomoppgave LEV VEL - et pleiehjem for eldre rusmisbrukere fredag formiddag, på rettmessig vis, innlevert til fakultet for Arkitektur og Billedkunst, NTNU!

Hurra hurra hurra hurra! Livet er fantastisk!

Det viser seg svært krevende å blogge i innspurtstider, og det viser seg enda vanskeligere å få tatt bilder av begivenhetenes gang. Vi har derfor ikke fått foreviget de store øyeblikkene underveis, og heller ikke videreformidlet dem. Dette er selvsagt ikke optimalt for en åpen, ærlig og hyppig oppdatert prosess-blogg, men vi håper våre lesere forstår at en stille blogg = intensivt arbeid! (og kraftig uthviling i helgen...)

I morgen skal vi holde en forelesning på NTNU, mandag er det sensur. I helgen er det opphenging av prosjekter til utstilling. Skal prøve å dryppe litt prosjekt her på Ready.Set.Go back! innimellom.

Lev vel!

prosess: Snart ferdig!

No er vi der snart!
Dette klarer vi folkens :)

prosess: Innspurt

Dagene er lange.
Vi lever, men det er såvidt.

Rundt oss sitter folk og gråter.
Det diskuteres sovepiller og legeerklæringer over litervis med kaffe.
Kroppene våre skriker etter mosjon.
Musesyken har satt seg i både høyre og venstre.

Det er innspurt på tegnesalen, og det er ikke et sted du ønsker å være.

prosess: Diplomvake

Modell i 1:100 comin'up!
Vi hører på valgsending og gleder oss til å bli ferdige med diplom og delta i livet der ute i samfunnet igjen..

prosess: Nye Jarleveien 10 tar form

Vi er presset på tid og arbeidstempoet er høyt, langvarig og intenst.
Jobber iherdig med å få på plass planer og snitt, samt løse alle de problemene som oppstår etterhvert som vi tegner oss mer nøyaktig inn i bygget og får på plass de ulike bobasene.
Bygget vårt er komplekst nok, vi velger den enkleste løsningen i valgene som måtte oppstå.

prosess: Archicad´ings

Veiledningen gikk brillefint, vi fikk "go!" fra veileder og kaster oss over produksjonen!
To uker til vi har satt oss som mål å være ferdige og klare til printing. Ingen tid å miste!Vi tegner i archicad så pixlene spruter. En stor fil med hele bygget og flere mindre filer med de ulike bobasene.
Etterhvert som disse blir ferdige puttes de som redigerbare moduler inn i den store fila.
Modul-funksjonen er gull verdt for et komplekst bygg av denne typen! :)
Heia BIM!



(for ordens skyld; de ferdige modulene er ikke plassert inn i den store modellen her, dette er illustrasjons-bobaser som skal erstattes)

inspirasjon: Den Norske Opera

På Operaen har de en bølgevegg av den typen vi vurderer å innføre som yttervegg i deler av prosjektet vårt. Vi suger til oss inspirasjon fra arkitekturnytt.no:

I foajeen er det en 2000 kvadratmeter stor bølgevegg av eik. Bølgeveggen dekker stort sett hele veggen i foajeen mot de indre delene av operahuset. Veggen er designet med lange, myke bølgende former og består av horisontale åpninger ved galleriene, slik at publikum kan se ut og ned i foajeen.


Eik er flott, men vi har begynt å snuse litt på furu!
Følg med følg med!

prosess: Fasademodellering

Vi bruker modellen vår i 1:100 for å forske på fasaden på bygget vårt.
Hvor ligger den ytterste bygningsveggen?

Den vanskeligste delen er atriumet i midten av bygget, der alle fellesfunksjonene plasseres. Et digert rom hvor vegger og tak spiller en stor rolle i romfølelsen.


Vi tester ulike prinsipper for tak og vegger. Vi vil ha mye lys (glass??) og et mykt materiale (tre??). Mange retninger i bygget gjør at ulike vinkler i vegger og tak blir en enorm utfordring konstruksjonsmessig.

Har derfor begynt å se på muligheten for loddrette, buede vegger, med flatt tak oppå (og takhage??). Denne kan løse mange av problemene med konstruksjonen av vegger og tak, samt være en fin måte å møte "landsbyens" bokser på (noen bakenfor, noen trenger gjennom).

Veggen får åpninger av ymse slag, vinduer, dører og balkonger "skjæres inn" i den og gir den en tykkelse.

Mandag er det veiledning - vi er spente på tilbakemeldingene på vår nye kledning!

prosjekt: Forarbeid ferdig!

Vi har vært hos trykkeriet og hentet hjem det vakreste lille forarbeid en kan tenke seg.
I dag leveres to eksemplarer på fakultetskontoret; ett til sensor og ett til allmenn skue og beundring.

Med det ferdige forarbeidet følger også en ny tag her på Ready.Set.Goback! - nemlig "prosjekt".
Det skal bli deilig å pøse på med ferdig materiale her etterhvert som det foreligger.

Forarbeidet kom på den nette sum av 320 kroner per stykk (dersom noen skulle ønske seg det til jul.....for eksempel oss selv...)

prosess: Modell 1:100

Vi beklager elendig oppdatering i det siste!
Som dere ser av bildet over har vi vært travelt opptatt med å bygge en modell av hele bygget i 1:100.

Våre to konsepter: Landsbyen og trehyttene smeltes sammen med limpistol og trer fram i all sin prakt.

Med rammene på plass kan vi forske videre på enkeltdeler av prosjektet. Vi trenger fortsatt å løse fasaden, atrium´et og basecamp. Blant annet...


Tre uker til innlevering av diplomen!
Jobbe jobbe jobbe....og trallalallala! :)

prosess: Organisering og utforming

Vi har funnet en mulig organisering av bobasene i bygget, og prinsipper for plasseringen av disse i etasjene rundt en organisk utformet korridor.

Vi har holdt av plass til hver bobase som tilfredsstiller Husbankens krav, og lagt dette som utgangspunkt for arealbruken.


Vi jobber videre med utformingen av bobasene mer spesifikt ut fra hvor i bygget de plasseres. Vi må ta hensyn til de ulike bobasenes solforhold og inngangssituasjon.

funfact: Omtale på Bakgård

Arkitektstudentene Françoise og Pierre fra Arkitekthøyskolen i Oslo blogger jevnlig om arkitektur på nettstedet Bakgård.
I dagens post oppfordret de leserne sine til å følge Ready.Set.Go back!

Vi takker for oppmerksomheten fra andre arkitekturrelaterte nettsteder, og ønsker nye lesere hjertelig velkommen!

prosess: Bobasene

Vi jobber fortsatt med utforming og plassering av bobasene i Nye Jarleveien 10. Vi bygger den enkelte bobase i målestokk 1:50, samtidig som vi jobber med sammensetningen og organiseringen i Archicad. I bobasene jobber vi med enkelt rom med tilhørende bad. Vi vil begrense antall dører og hjørner, og gjøre bobasen enkel og lettvint å bo i. Kan badet være en del av veggen? Kan badet være en sirkulær kapsel i rommet der snusirkelen til rullestolen bestemmer dimensjonen?

Vi jobber iherdig med å begrense korridormeter og skape et sted som ikke har det klassiske institutsjonspreget svært mange sykehjem har. Vi tenker at kommunikasjonsåren mellom basene kan være med å bryte opp korridoren og skape åpnere rom imellom hver klynge av bobaser. Vi må finne et godt system for hver bobase som lett kan repeteres. Vi står friere til utforming av blant annet taket i den øverste etasjen. Her kan vi jobbe med ulike takhøyder, takhager og ulike former for lysinnslipp.


Å jobbe parallelt med modeller og tegning fungerer godt for oss. Vi kan undersøke bobasene mer i detalj ved hjelp av modellarbeid, mens tegningene i Archicad kan gi oss et bilde på hvordan helheten og sammesetningen av alle 40 bobaser kan bli.

prosess: Utforming og plassering av bobaser

Utformingen og ikke minst organiseringen og plasseringen av bobasene har mye å si for hvordan beboerne vil oppleve bygget de skal leve i. Vi har jobbet i modell for å studere hvordan etasjene over gateplan kan organiseres for å gi gode forbindelser og overganger mellom de ulike funksjonene, samtidig som vi skal ha plass til hele 40 bobaser uten at bygget blir for høyt.




Vi tegner i Archicad for å få mer presise mål inn i tegningene våre. Tomten er vanskelig og arealene som skal på plass er store, så vi må ta stilling til hva som faktisk er mulig å få til.
Ulempen med 3D tegninger er at alt vi ikke har tatt stilling til eller løst enda synes bedre enn i modell eller håndtegnede skisser. Vi jobber derfor paralellt med modell, archicad og konstruksjonsprinsipper.

inspirasjon: Sorgenfri på nett

Gatemagasinet Sorgenfri har sluppet sine nye nettsider. Et supert supplement til det håndfaste bladet som selges av rusmisbrukere på gata. Etterhvert som siden oppdateres blir nok saken om oss fra siste nummer lagt ut som pdf, for dere spesielt interesserte som ikke har anledning til å kjøpe bladet her i Trondheim.

Flickr-konto har de forresten også, de flinke folka :)

Vi elsker bruk av teknologi for å spre budskap og vi elsker Sorgenfri!

prosess: Modellbygging 1:100 og 1:50

Vi jobber nå parallellt med modellbygging og tegning av planer i Archicad. Vi jobber med bobasene i 1:100, med fokus på hvordan de er satt sammen i forhold til hverandre, og hvordan de er knyttet sammen med fellesområdene og den vertikale kjernen. For å kunne gå mer nøyaktig inn i hver bobase bygger vi dem i 1:50. Denne skalaen gir oss bedre mulighet til å jobbe med lysinnslipp og materialbruk i hver bobase.

funfact: Happy Dippos i Sorgenfri!!

August/September-utgaven av Sorgenfri er på gaten, og hele tre sider av magasinet handler om oss og vår diplomoppgave! :)

Journalist Birgit var på besøk på tegnesalen i juni, og vi er svært fornøyde med artikkelen hun skrev på bakgrunn av møtet, som tar for seg både oppgaven med Nye Jarleveien samt våre generelle tanker rundt arkitektur og arkitektens rolle.

Vår utgave av magasinet fikk vi forøvrig levert på døren; en kjent Sorgenfri-selger (som vi har intervjuet og brukt som inspirasjon i deler av oppgaven) gikk tilfeldigvis forbi på gaten, og fikk en liten omvisning på tegnesalen i forbindelse med salget.

Løp og kjøp!! :D

sted: Hovin Rehabiliterings- og Behandlingssenter

Hovin rehabiliterings- og omsorgssenter på Hasle i Oslo er et lavterskeltilbud for rusmisbrukere over 40 år. Institusjonen er tilrettelagt de som trenger et utvidet omsorgstilbud på grunn av sitt rusmisbruk. Beboerne får tilbud om rehabilitering og oppfølging. Hovin har permanente boenheter i tillegg til korttidsplasser. Pasienter på kortidsplassene er inne til utredning og kartlegging for å finne hvilket tilbud som passer best.

Institusjonen har 34 beboere med et alderssnitt på rundt 60 år. Den eldste beboeren er 83 år. Beboerne består av flest menn, alkoholikere og narkomane, majoriteten er narkomane.

Hovin ble bygget i 1993, er et rødmalt trehus der alle funksjoner er organisert på en flate og tilrettelagt funksjonshemmede. Bygget er hesteskoformet, og de 34 boenhetene er fordelt på to fløyer. Boenhetene er på 15m2 med plass til seng og skap. Rommene er utstyrt med egen vask. Om ønskelig kan en møblere med egen og flere møbler. Beboerne på hver fløy deler dusj og toalett. Det finnes også ett bad med badekar og handicaptoalett.
Alle måltider foregår i felleskap på spisestuen med tilhørende storkjøkken. Beboerne har mulighet til å smøre seg matpakker om de skulle ønske mer mat utenom de faste måltidene. Det står også mikrobølgeovn tilgjengelig hele døgnet.

Resten av fellesarealet på Hovin består av tre stuer. En røykestue med tilhørende biljardrom og en røykfri stue, som også fungerer som bibliotek og datarom. Alle fellesrommene har vindu både ut mot gangen og ut mot hagen. Man kan gå ut i hagen både fra spisesalen og fra stuene. Hagen ligger imellom fløyene og har grillmuligheter. Den blir ikke så mye brukt.

Institusjonen har få regler, og bygger på tanken på individuelt tilbud tilrettelagt den enkelte beboer. De ansatte jobber for mest mulig åpenhet i forhold til beboerne, og de som bor her får komme og gå som de vil. Skal de ha besøk på natten må de si ifra.

Det er kun tillatt å nyte alkohol på eget rom om ikke annet er avtalt.
Lærdommer fra besøket:

Å plassere alle funksjoner på samme plan, gjør hele senteret tilgjengelig for alle.

Den store hagen bak huset blir sjelden brukt. Dette kan være på grunn av alle vinduene, både fra fellesareal og boliger, som vendte ut mot dette uteområdet. Kortsidene av huset, der man kan sitte mer skjermet blir mer brukt. Fremsiden av senteret, der man har oversikt over hvem som kommer og går, biler som kjørter forbi og t-banen, er et mye brukt uteområde. Uteplassen på framsiden er skjermet bak vegetasjon ved siden av det gamle hønsehuset, og man kan sitte mer i fred her.

Et aktivitetsrom var ønskelig, både blant beboere og ansatte.

Ettplansløsningen gir de ansatte god oversikt over bygget og hvem som er hvor. Det er såpass lite at man rope fra den ene enden til den andre. De ansatte føler ikke at de trenger noen resepsjon, de har den oversikten de ønsker å ha.

sted: Furulund Bo- og Treningssenter

Furulund Bo- og Treningssenter drives av Frelsesarmèen og er et lavterskeltilbud for rusavhengige som ønsker å bli rusfri. 35 kvinner og menn fra 35 år og oppover trenes i å bo og til å leve et mest mulig normalt liv, med faste rammer, døgnrytme og plikter.

Furulund ligger på Lade i Trondheim, i nokså rolige omgivelser og med utsikt over fjorden fra deler av tomta. Flere èn-etasjes hus ligger spredt rundt på tomta, med plener, trær og små gater mellom, og skaper et lite samfunn. Husene rommer to kollektiv hver, à fire beboere. Disse deler stue, kjøkken og bad. Enkelte hus er gjort om til treningsleiligheter, hvor beboerene har egen stue, kjøkken og bad. Et hovedhus rommer administrasjon, spisesal m tv-stue, datarom og diverse driftsrom.

Det legges vekt på faste rutiner, og alle beboere deltar i arbeidsgrupper. Disse jobber fra 8.45 til 11.30 hver dag og tar seg av ulike oppgaver. Dette kommer både beboerne og driften tilgode. Det undertegnes avtaler for arbeid, husregler og rusmisbruk. Det understrekes at det ligger mye god omsorg i grensesetting. Beboere og ansatte treffes tilfeldig i tv-stuen, ved kaffemaskinen, i arbeidsgrupper og i tilfeldige sittegrupper.

I tillegg til de åpne områdene mellom husene er det utarbeidet to uteområder; Lille Solsiden og Lundens Oase. Her finnes grill, et lite vann med fontene samt gode sitteplasser - og skjulesteder. Arbeidsgrupper vedlikeholder området. Det anses som forebyggende at omgivelsene er velholdte.

Besøk foregår på den enkeltes rom, aldri i fellesstuen i kollektivene, av hensyn til de andre beboerne. Ved behov lånes det ut møterom for besøk man ikke ønsker å vise rommet til. De fleste er forøvrig stolte av sin bosituasjon, som tross alt er langt bedre enn tidligere boliger. Det pekes likevel på behovet for et besøksrom.

Målet for de fleste beboere er å få bo alene i treningsleilighet. Her bor de i to år før de må ut og klare seg selv. Furulund er i så måte et midlertidig bosted, og målet er å gi den enkelte trening i å bo og klare seg selv. Stedet har problemer med å ta seg av alvorlig psykisk syke, og ser behovet for dette i Trondheim.



Lærdommer fra besøket:

Hyppig utskifting og vedlikehold av bygningskroppen er avgjørende for trivselen på Furulund. Beboerne er selv med på å opprettholde de fysiske omgivelsene på stedet gjennom daglige arbeidsgrupper (f.eks renhold, utearbeid, oppussing, klesvask osv), og dette styrker tilhørigheten og eierfølelsen til stedet. Det tilbys hjelp til å gjøre den enkeltes rom personlig og unikt, f.eks ved utvalg av gardiner, møbler og farger.

På Furulund kan man komme og gå som man vil, her er ingen tvang, men enkelte regler finnes, og goder inndras dersom de brytes. For eksempel skal nøkkel til hybel leveres i en luke dersom man forlater området, og der må den også hentes når man kommer tilbake. Det finnes et eget observasjonsrom for de som er for rusa til å få dra hjem til kollektivet sitt når de kommer tilbake.

Beboerne ønsker å være der de ansatte er, å være rundt dem. Det er viktig med åpenhet og tilgjengelighet, men også at de ansatte kan trekke seg tilbake ved behov, som ved kontorarbeid eller til lunsj. Furulunden har en halv time adskilt matpause hver dag, hvor de ansatte ikke skal forstyrres. Dette respekteres.

sted: Ammerudlunden Sykehjem

Ammerudlunden Sykehjem drives av Adecco Helse AS og ligger på Ammerud i Oslo. Stedet åpnet i 2003 som et privat drevet sykehjem, med 67 vanlige plasser, inndelt i avdelinger bestående av 12 beboere. På hver avdeling er det stue, spisestue og kjøkkenkrok. Det finnes også dobbeltrom for ektepar. I resepjonsområdet i 1.etasje er det et stort fellesareal, som brukes til sosialt fellesskap og til underholdning. Det finnes også et bibliotek som beboere og pårørende kan låne til private arrangementer. Det er en asfaltert tursti rundt sykehjemmet. Alle rommene på bakkeplan har utgang ut og egen verandadør.


Sykehjemmet lar i størst mulig grad de eldre få bestemme selv og lage egne rutiner. Dette inkluderer blant annet å selv velge når man vil stå opp, når og hva man vil spise, om man vil delta på fellesaktiviteter osv. Vil man ta seg en øl eller et glass sherry får man lov til det. På røykerommet kan man røyke. Brukermedvirkning og tilbakeføring av makt til beboere står i fokus.

Stedet har fått flere priser som Oslos beste sykehjem.

Lærdommer fra besøket:

Store rom med eget bad er bra, men dette bør ikke gå på bekostning av fellesarealene. Eldre mennesker er muligens mer sosiale enn rusmisbrukere, og trekker gjerne dit det skjer. Det bør i alle tilfeller legges tilrette for sosial kontakt.

Adgangssituasjonen bør utnyttes som oppholdsrom for de som liker å følge med på det som skjer. Det bør likevel være mulig å skille mellom resepsjon og selve hovedoppholdsrommet/stuen, særlig med tanke på støy og trekk.

Viktig å ha mer enn en heis, i tilfelle denne er i ustand.

Nærhet til personalet gir gode relasjoner. Resepsjonsløsning kombinert med kontorer og opphold kan skape naturlige møtesteder. Oversikt vs overvåkning av adkomstsoner er en utfordring særlig for vår brukergruppe.

sted: Helsingør Psykiatriske Hospital

Helsingør Psykiatriske Hospital ligger i Fredriksborg fylke, nord for København i Danmark. Bygget ble tegnet av PLOT (Bjarke Ingels Group + JDS Architects) og stod ferdig i 2006.
Det psykiatriske sykehuset har broforbindelse til sykehuset i Helsingør, men framstår som en løsrevet del av Helsingør Hospital.
Målet for arkitektene var å skape en balanse mellom den åpne og frie atmosfæren og samtidig gi pasientene den beskyttelsen de på grunn av sin diagnose trengte.


Bygget er på 6000m2 og består av 3 døgnavdelinger og en korttid/kriseavdeling. Prosjektnavnet Snefnugget beskriver formen, fingermodellen med sentralrommet og avdelingen som går utifra dette. Sykehuset ligger som en paviljong i landskapet og tar opp i seg nivåforskjeller på stedet. Hovedinngangen ligger på i 2 etg, og man kommer inn i sentralrommet som fordeler folk ut i de ulike avdelingene. Mellom avdelingene og sentralrommet er det store skyvedører, som muliggjør en åpen situasjon der avdelingene flyter sammen, og en situasjon der avdelingene framstår som adskilt fra hverandre.

På pasientrommene er utsikten i fokus, på den ene siden av bygget mot den lille innsjøen på stedet, på den andre siden ut mot landsskapsrommet. Fokus på personalrommene er tilgang på dagslys. Oppholdsrommene for pasienter og personale ligger som en mellomsone med tilhørende indre gårdsrom med overlys.


Lærdommer fra besøket:

Skyvedører kan kamufleres lettere enn vanlige dører, når de står åpne blir de en del av veggen. Bra å kunne dele av bygget etter tid på døgnet og bemanningskapasitet.

Nivåforskjeller både ut og inne gjør bygningen til en opplevelse med nye inntrykk for hvert skritt. Kan også skjule begrense inntrykket av høyden på bygget.

Beboernes rom virker velutformet, med store vindusflater mot noe å se på.

sted: Sundbyhus

Sundbyhus er et midlertidig botilbud for mennesker med dobbeltdiagnose, en psykisk lidelse kombinert med alkohol- eller narkotikamisbruk. Her skal de øve seg i å bo, og etterhvert bli klare for en mer permanent boform. Målet er at beboerne skal komme seg tilbake i samfunnet. Bofellesskapet har 19 plasser fordelt på 3 etasjer, og består av akuttplasser, bokollektiv og treningsleiligheter. Sundbyhus har 11 ansatte på dagtid, ikke behov for nattevakt. Det blir ikke drevet psykiatrisk behandling, og narkotika er ikke tillatt.


Pedagogikken er basert på teorier om å utvikle kommunikasjon som en felles plattform, der personalet er forbilder. De forholder seg til at dette er mennesker med skader, og gir et tilbud ut i fra det. Man snakker ikke om problematikk, men har i stedet fokus på hvordan kommunikasjonen virker. Personalets aktive kommunikasjon skal hjelpe beboerne i å oppføre seg. De skal akseptere beboerne som de er, og møte dem på det stadiet de til en hver tid er på. De balanserer mellom omsorg og opplæring. Alle regler er tydelige, enkle å forstå og gir mening for beboerne. Reglene må evalueres jevnlig.


Lærdom fra stedet:

Aktiviteter er viktig. På Sundbyhus er sykkelverkstedet populært. Det ligger forøvrig i et annet hus, fordi man mener det er bra å måtte forlate hjemmet for å dra ut i verden litt hver dag. Det handler om å skape rutiner. Jo flere ulike muligheter jo bedre.

Elektronisk kortsystem til dørene gjør at enkeltkort kan annuleres dersom man mister det. Man kan også velge hvilke dører man skal ha tilgang til. Unngår overvåkningsbehovet.

Det er en del av disse menneskenes sykdom å vre redd mange mennsker. Derfor bor man få mennesker sammen. Noen bare 3, det er optimalt.

Bygningens signaleffekt er enorm. Hva går man inn i? Viktig å skape følelsen av “mitt hjem”.

Personalet har mye å si. De kan institusjonalisere stedet med alle sine rutiner og vaner. Mange mennesker rundt en oppgave gir institusjonspreg. Men man må ikke være redd for å kalle det institusjon, det er jo det det er. Gjør det heller hyggelig.

sted: Store Dannesbo

Pleiehjemmet Store Dannesbo er et lavterskel botilbud som eies og drives av Odense kommune. De 75 beboere er av begge kjønn og over 18 år. Pleiehjemmet ligger på en opprinnelig herregård med store omkringliggende friområder. Tilbudet er døgnbemannet, og har 52 fulltidsansatte.

En del av Store Dannesbo, Dannesbohus, er et alternativt pleiehjem med 8 plasser. Botilbudet er et av tilbudene for hjemløsgruppen.Målgruppen til Dannesbohus er mennesker som ikke passer inn i andre botilbud eller kan dra nytte av ordinære pleietilbud. Dette ofte på grunn av et langvarig alkohol/narkotikamisbruk og konsekvensene av et hardt liv på gaten. I tillegg til å ha et pleiebehov er de i mer eller mindre i aktiv rus. Det er ikke tillatt å bruke narkotika på fellesarealene.


Det alternative pleiehjemmet skal være et romslig og permanent botilbud, med det overordnede mål å gi beboerne høyere livskvalitet. For å hindre at tilstanden forverres satses det på å behandle mennesket som helhet, såvel fysiske som psykisk.

Det er ikke et mål for det alternative pleiehjemmet å endre beboerne, verken når det gjelder adferd eller misbruk. Målet er å gi den pleie og omsorg de trenger på det stadiet de har kommet til, og gi dem fred og ro til å leve som de er.
Om beboerne selv ønsker det kan de få hjelp til å begrense misbruket sitt.

Dannesbohus har romslige husregler og så langt det lar seg gjøre skal beboerne være med på å planlegge og bestemme hvordan dagen skal fortone seg. Ting skal bli lagt opp etter hva den enkelte vil og kan klare.

Lærdommer fra besøket:

Røykeloven gjør at ingen bruker fellesrommet. De sitter heller på rommet sitt der de kan røyke. Vi bør legge opp til ulike røykemuligheter rundt i bygget, samlingssteder hvor det er hyggelig.

De er aktive om natten, og lyden smitter, så alle blir stressa hvis noen bråker.

Dette er hjemme, dette er omgangskrets og nærmeste pårørende. Ingen vil stikke av. Her er det trygghet og stabilitet. Når de feirer burdag dekker de på frokost på langbord i stuen.

Det er ikke nødvendig å prioritere par-boliger. Deres relasjoner til parnere er sjelden tette, og man må prioritere å tenke på seg selv.

Uteplassen på framsiden av huset blir desidert mest brukt, for her kan man følge med på hvem som kommer og går. Aktivitet å observere er viktigere enn solforhold og blomsterbed.

sted: E-huset

Pleiehjemmet E-huset tilbyr bolig for 39 fysisk dårlige alkoholikere med lav egen “omsorgskompetanse”. Dvs at de ikke kan ta vare på seg selv, og ikke egner seg å ha boende i “vanlige” kommunale boliger. Kvinner og menn mellom 42 og 82 år bor blandet på institusjonens avdelinger. Stedet anses som et av de mest radikale i “bransjen”, og strekker seg langt for å gi beboerne et behagelig, verdig liv. Abstinensen behandles - ikke alkoholismen. Penger til øl deles ut daglig, og når disse tar slutt serverer personalet lettøl, i tillegg til en wiskylunch på kvelden. Det legges mye arbeid i å servere god, fristende mat for å øke inntaket av næring.


E huset har tre etasjer med 8-16 beboere hver. Det finnes kjøkken i hver etasje, men dette brukes ikke av beboerne. Rommene er små, og har ikke eget bad. De er heller ikke tilpasset nødvendig hjelpeutstyr. Fellesrommet inneholder biljard, internettkafe, dart og storskjerm. Det fokuseres på å aktivisere beboerne, da dette fører til mindre drikking. Enkelte av beboerne har lønnede oppgaver i forbindelse med den daglige driften (skrelle poteter, tømme oppvaskmaskin osv).


Lærdom fra besøket:

Forholdet mellom de ansatte og beboerne er alfa og omega for trivselen på stedet, og det er viktig å legge tilrette for naturlige møtepunkt. Rom hvor flere kan holde på med ulike ting på en gang fremmer oppholds-lyst, og det er også lettere for de ansatte å bruke tid på flere.

Alkoholikere er urenslige, med eller uten vilje. De tisser, bæsjer, kaster opp og gjemmer mat over alt. Når de ramler faller de tungt, og det meste rundt dem står i fare for å knuse.

De hater institusjoner. De har vært innom barnehjem, fengsler, rehabilitering, sykehus osv. Unngå følelsen av institusjon for enhver pris.

Så fort man tilbyr et kjøkken må man følge masse regler. Dette gjør det mye vanskeligere å drive. Å heller tilby mat, og sørge for at denne er næringsrik og fristende, er det beste man kan gjøre.

Inge synes vi skal prøve å skape et vertshus. Boligen er ikke så viktig, der skal de bare sove. Tenk fellesområder!

prosess: Lærdom fra studieturen

Vi har de siste dagene tatt et skritt tilbake til studieturen vår i april, for å friske opp hva vi lærte av de ulike besøkene våre og ta det med oss videre i prosjekteringen av Nye Jarleveien.

Da vi var på reisefot ble det lite tid til blogging, så vi kommer de nærmeste dagene til å publisere noe av stoffet vi har utarbeidet i etterkant av besøkene.


Vi vil benytte anledningen til å takke alle som så gjestfritt åpnet sine dører for oss og lot oss få et innblikk i deres rusbehandling (eller psykiatriske behandling)! Vi ser særlig i ettertid at studieturen har vært vesentlig for vår forståelse av hvem våre brukere faktisk er, og hvor mange ulike løsninger og teorier det finnes for institusjoner innenfor rusproblematikken!

prosess: Scenarier

Vi jobber igjen med scenarier, denne gang for utforming av de private og halv-private områdene (beboernes leiligheter og lukka fellesområder).
Vi googler internettet iherdig og framskaffer inspirasjonsbilder og andre impulser til utforming av arealene basert på temaene:

- vegetasjon
- hule
- trehytte
- landsby
- settekasse

prosess: Forefallende

Vi startet lett etter ferien med diverse forefallende arbeid, som å lime inn avisutklipp i avisutklipp-permen.

Rusomsorg omtales stadig i ulike former i media, og vi har Adresseavisens dekning av temaet fra januar fram til september som en planlagt del av vårt innleverte materiale.

funfact: Vi er tilbake

Etter ei lita ferieveke på henhaldsvis austlandet og Sunnmøre, er vi no tilbake på KiT. Vi skulle gjerne hatt litt fleire fregner å skilte med, men håper på ein fin seinsommar her i Trondheim :)

funfact: Vi reiser på ferie

Happy Dippos forlater tegnesalen på KiT og reiser på sommerferie, til henholdsvis Østlandet og Sunnmøre. Om en uke er vi tilbake, friske og opplagte til innspurt!

God sommer kjære lesere :)

prosess: Analyse av modellarbeid

Vi ønsker å ta kritisk stilling til modellene vi har bygget, og analysere de ulike kvalitene ved dem. Vi har satt opp et hierarki av kvaliteter vi vil oppnå i prosjektet, og vil ved hjelp av metoden “Design Control” se i hvor stor grad de ulike modellene oppfyller disse kvalitetene. Ved hjelp av poenggiving kan vi gradere modellene og gjøre de enklere å sammeligne med hverandre. Prosjektets kompleksitet gjør at enkelte kvaliteter forventes i flere kategorier.

Våre kategorier og fokusområder i prosjekteringen
1. Landsby
2. Private områder
3. Uteområder
4. Etikk

To av resultatene fra analysen:

Nr. 13 Jungle Gym

Nr. 14 Hagesprederen

Å kritisere hverandre sitt arbeid, eller sitt eget for den saks skyld, er ikke enkelt. Ved hjelp av kriteriene vi har satt oss og poenggivingen ble det enklere å gå inn i hver enkelt modell og analysere de. Kriteriene gjorde det enklere å sette ord på eget arbeid. Vi så etter endt analyse at vi ble mer og mer kritiske til våre egne modeller. Vi ser at det hadde vært verdifullt for oss å analysert og kontrollert modellene med en gang etter vi hadde bygget dem, og ikke gjort alle analysene til slutt som vi gjorde. Da hadde vi kunne unngått å gjort de samme feilene og repetert oss selv i arbeidet. Denne teknikken er også et godt verktøy for å huske hva vi har jobbet med i de ulike modellene.

funfact: (skjønt, ikke så "fun") R.I.P Alvar

Tegnesalens maskot, gullfisken Alvar, la i dag ut på sin siste svømmetur på de sju hav. Etter flere dagers pjuskhet lå han i dag til slutt helt stille i bollen sin.
Alvar ble respektfullt lagt i en egnet kiste av papp, denne ble frilufts-kremert og sjøsatt i Dokk 1 på Solsiden.

Hvil i fred Alvar.



(pga teknisk feil kan vi dessverre ikke vise bilder fra bisettelsen enda)

inspirasjon: Å leve og å bo

Vi lever inte før att bo. Vi bor før att leva. Det viktiga med hur vi bor ær hur det låter oss leva, hur det påverkar raden av vardagar som lagrar sig till våra liv.

Rita Liljestrøm

funfact: Forelesning for Arkitekthjelpen

Vi har blitt invitert til å holde en forelesning for Arkitekthjelpen, som til høsten setter opp faget Ny Vri som særkurs for 4- og 5-års arkitektstudenter. Oppgaven er et samlingssted og temporær/permanent bolig for mennesker mellom 0 og 100. Femten studenter vil gjennom dette kurset prosjektere 10-15 forskjellige prosjekter på skisseprosjektnivå.

Vi synes det er hyggelig at andre har lyst til å høre om arbeidet vårt og ser fram til å dele våre erfaringer 1.oktober!

tema: Design Control

Veileder Steffen har tipset oss om Design Control, en metode for å være mer bevisst i prosjekteringsfasen. Vi produserer mange tegninger og modeller for tiden, og har bruk for noen retningslinjer som vi kan bruke i kritikk av vårt eget arbeid. På denne måten kan en tegning eller en modells ulike kvaliteter diskuteres og analyseres mer direkte.

Vi har i dag diskutert hva vi vil vektlegge i diskusjonene rundt vår videre prosjektering, og trukket fram følgende kvaliteter:


1. Landsby
-Aktivitet
-Ferdselsårer (alternativer)
-sosiale samlingspunkt
-torg
-trygghet (skjerm)
-røykemuligheter

2. Private områder
-egen "tram"
-variasjon
- felles "tun"
- røykemuligheter

3. Uteområder
-tilgjengelighet
-solforhold
-skjerming
-samlingspunkt

4. Etikk (spesiell utforming i forhold til brukergruppen)
-ikke overvåkning
-variasjon
-eierfølelse
-universell utforming

funfact: Hyllesystem

Grunnet plass- og hyllemangel på tegnesalen så vi oss i dag nødt til å kreere oss en hjemmelaget løsning for å ta vare på de etterhvert flertallige modellene våre, sånn at de holder seg intakt fram til innlevering. Man tager hva man haver; vi har for hånden et stort antall schweppes-flasker og noen plexiglass-plater. Voila!

funfact: Familievisitt x 3

Forrige uke var det familie-innrykk på tegnesalen, og både Syrtveit`s, Flem`s (svigers) og Schjønhaug`s fikk ta arbeidet med Nye Jarleveien i nærmere øyensyn.

inspirasjon: Verdiløse Menn

I dag hadde jeg tenkt å synge en sang
om verdiløse menn
Som dere sikkert har skjønt allerede så
er jeg en av dem

Kan alle de som føler seg vellykka
vær så snill og gå hjem
Dette er et privat lite treff
for oss verdiløse menn

ref:
Kommer aldri til himmelen
Kommer aldri til helvete
vi forblir i skjærsilden
vi er altfor kjedelige
vi er
Verdiløse menn
Verdiløse menn

Vi er altfor normale
lite globale
uorginale

Når vi åpner kjeften
begynner folk å gjespe
blikk begynner å flakke

Og vi finner oss i're
vi legger inn håndkle
tilbyr å betale

Alle aksepterer
skulle bare mangle
alle glemmer å takke

Men dette er en sang for alle oss
verdiløse menn
en sang for de som alltid blir dumpa
og sitter ribba igjen

Vi blir aldri innvidd i de innviddes gjeng
de lukter oss på avstand
vi er verdiløse menn

ref:
ref:
Verdiløse menn

sted: Ila Hybelhus

Ila Hybelhus ligger ved Alexander Kiellands Plass i Oslo. Bygningen er fra 1921, og har opp gjennom tidene huset “enslige, ubemidlede føkener i offentlig tjeneste”, krisesenter, flyktningemottak og nå rusmisbrukere. Hybelhuset har 76 plasser for mannlige rusaktive over 18 år. Det er ikke krav om rusfrihet, men narkotika skal ikke inntas på fellesområdene. Boplassene er delt inn i akuttplasser med maksimal botid på 3 uker og faste plasser med botid inntil 2 år. To etasjer rommer beboernes hybler og felles kjøkken, toalett/dusj og vaskeri. Det er nylig etablert et kontor/samtalerom i disse etasjene for å knytte de ansatte nærmere beboerne. TV-stue og en stor bakgård deles av alle beboerne.

Feltpleie med sykepleier er åpen daglig, og lege kommer regelmessig. Café Trappa vegg i vegg serverer daglige måltider, arrangerer diverse aktiviteter og tilbyr oppfølging/hjelp til de som ønsker det.

På vinteren er botilbudet utvidet med Vintertilbudet, som tilbyr gratis overnatting, kun en natt om gangen.




Lærdom fra besøket:

En inngangssituasjon skal ønske deg velkommen hjem, og den bør gjøre det fra første stund. Lange trapper og tomme korridorer er distanserende fra andre medmennesker. Resepsjonsluken kan med fordel ligge langsmed et rom, og ikke midt i fleisen. Jo mindre glass, låste dører og “bur”-følelse jo mer tillittsvekkende blir denne.

Når fellesområder må ha ekstraordinær tilgang for å bli brukt, er det naturlig at disse blir stående avlåst. Vi må finne måter å gjøre det mulig å gi fri tilgang til rom, samtidig som de ansatte må kunne ha kontroll med hva som skjer der.

En omlegging av driften ved Ila Hybelhus gir de ansatte større muligheter til å befinne seg oppe i etasjene, ved å plassere kontor i tidligere beboerrom. Utfordringen blir å gjøre disse “åpne” og tilgjengelige nok til at de blir oppsøkt, eller i det minste fanger opp det som skjer.

Gode luftemuligheter er viktig, rusmisbrukere svetter ut rødsprit, og det stinker.

tema: Arkitekturpolitikk

NAL stiller spørsmål til de politiske partiene om hvor de står på syv sentrale områder. Regjeringens arkitekturpolitiske handlingsplan skal være klar i løpet av sommeren, og det er av interesse å se hvor partiene står i forhold til de syv spørsmålene NAL stiller.

Vi biter oss særlig merke i spørsmål 5: "De eldre - er dette takken?":

Hvordan ser vi på gamle mennesker? Alders- og sykehjem er bygg vi ikke ønsker å oppholde oss i utover besøkstid. I likhet med barnehager og skoler er dette bygg som i dag ikke gjenspeiler den rikdom og vekst Norge har hatt de siste tiår.

NAL mener alders- og sykehjem bør være gode og attraktive bygg som avspeiler levestandarden i samfunnet for øvrig. Det burde være et sted man ser frem til for hvile, meningsfulle aktiviteter og omsorg i gode omgivelser. Statens veivesens turistveiprosjekt som er utviklet på oppdrag av Samferdselsdepartementet og stortinget, er fremhevet som de senere års metode for å få frem forbildeprosjekter av høy internasjonal kvalitet. Her gis yngre arkitekter mulighet til å konkurrere om bygg langs norges turistveier. Byggene har fått stor internasjonal oppmerksomhet for sin arkitektoniske kvalitet. NAL mener bygg for barn og gamle bør gis tilsvarende oppmerksomhet.

Er ditt parti enig i at alders- og sykehjem bør bli samfunnets nye forbildebygg på linje med
turistveiprosjektet?
Ja:
Nei:
Vet ikke:

Arkitekturpolitikk er mer enn debatt rundt operabygg og turistveger! Få utforming av og kvalitet i omsorgsboliger, rusinstitusjoner og eldresentre på dagsorden!

prosess og funfact: Skissemodeller og skjæreplater

Vi har gått til anskaffelse av skjæreplater til pult-bruk, og arbeider nå med skissemodeller av mulige alternative utforminger av bygget. Mulighetene er mange!

prosess: Landsbymetafor

Vi vil skape en egen verden for beboerne i Nye Jarleveien. For å aktivisere bygget vil vi bruke de aktive delene av romprogrammet og rette de ut mot fellesarealene. Vi tenker at grunnplanet fungerer som en landsby med de ulike bestanddelene en landsby har. Slik kan beboerne i Jarleveien ta en spasertur til Mølleren eller til Brønnen, eller møte en venn og ta en øl i havnen. Opp fra landsbyen vokser trærne. Her bor bonden med sin åkerlapp, beboeren i Jarleveien 10. Torget er samlingspunktet i landsbyen, men hva er torget i Jarleveien 10??

Vi bruker dagene på å prosjektere; skissere planer, snitt og fasader. Utallige utkast limes inn i skisseboken og blir stående som skritt på veien mot et framtidig resultat.

prosess: Modell 1:200

Verkstedet på skolen har sommerstengt i hele 6 uker framover. Kjempemessig for oss diplomstudenter som i akkurat denne perioden jobber iherdig og parallelt med tegning og modell! (tør vi foreslå en løsning med en åpningsdag i uken også på sommeren? med en stud.ass?)


Vi har brukt den siste åpningsuken på verkstedet på å bygge en modell i målestokk 1:200.
500 kroner i papp og lim denne gangen.


Vi har i dag hatt en konstruktiv og inspirerende veiledning med veileder Steffen, og ivrer etter å tegne videre på Nye Jarleveien 10 og boltre oss med den nye modellen selv om sola steiker ute! :)

prosess: Angående midtsemesterbloggpost

Etter flere bekymringsmeldinger fra ulike hold ser vi oss nødt til å dementere noe av dramatikken i bloggposten om Midtsemestergjennomgangen.

Vi skrev der at vi starter med blanke ark i videre arbeid med prosjektet - en klar feilformulering fra vår side! Vi starter ikke fra scratch, men prøver en periode framover å legge bort litt av konvensjonene vi har latt oss prege av i det siste. Røsker litt opp i institusjonsbegrepet, og prøver å utfordre det mer enn det vi har gjort hittil.

Vi vil se på tomten med nye øyne, fordi vi har kjørt oss litt fast i et spor mtp plassering av bygningen, og prøver å hente inn igjen noe av åpenheten vi hadde i starten av semesteret i forhold til området.

Det er forøvrig interessant å se betydningen av riktig formulering i formidling av arkitektur! Vi vil skrive sånn at alle og enhver kan forstå oss, men samtidig må vi være faglig presise i vår uttrykksform. Note to self ;)

funfact: Ommøblering

Vi har utvidet horisonten på tegnesalen og opererer nå med større plass til modeller, arbeidsbord og veiledere. Lykken er noen ekstra kvadratmeter! :)

prosess: Tomtebefaring

Vi tok en tur ut på tomta for å hente inspirasjon til videre arbeid. Solen skinte og Jarleveien 10 viste seg fra sin beste side. Vi slo camp ulike steder på tomta, skisset, fotograferte og noterte, og prøvde å registrere hvor de fineste uteområdene befant seg - uavhengig av bygningen.

Hvordan kan Jarlveien 10 utvikles til det fineste stedet på Lade?
Hva må til for å gjøre tomta til et fantastisk sted?

Vi legger bygningen til side og konsentrere oss om uteområder!

prosess: Midtsemestergjennomgang

Mye har skjedd, og bloggen vår har i det siste blitt kraftig forsømt.
Dette beklager vi, og bekrefter nok en gang for oss selv at det er (tid)krevende å få arkitekturen ut til folket :(

De siste ukene har blitt brukt til skissering av planer, snitt og fasader i anledning den store midtsemestergjennomgangen som ble avhold i forrige uke. Vi forventet å få prosjektet filleristet av midtsemester-sensor Ole Jørgen, noe det også ble, men på en nokså konstruktiv måte, tross alt.

Vi skal framover prøve å gi litt blaffen i de ansatte ved Nye Jarleveien, gi blaffen i kommunen, naboer og logistikk-konvensjoner og heller rendyrke rusmisbrukeren i hans og hennes bolig for alt det er verdt. Gode uteområder og trygghet basert på respekt og tillitt (uten overvåkning, gjerder eller slusesystem) er viktige fokusområder framover.

Vi bretter opp ermene og river prosjektet fra hverandre - tar et stort skritt tilbake og starter med blanke ark!
Yes we can!

funfact: Besøk av Sorgenfri

Vi har hatt besøk på salen av Birgit i gatemagasinet Sorgenfri. Vi fekk fortalt litt om våre tankar rundt rusomsorg og arkitekturpolitikk, og korleis vi tek stilling til dette i vår diplomoppgåve. Kva bør og kan vi som arkitektar bidra med i kommunale bygg?

Arkitekturpolitikk dreiar seg om meir enn opera og museumsbygg!
Følg med i augustnummeret av Sorgenfri :)

inspirasjon: Husbanken

Vi har vært i møte med Husbanken for å fortelle om vårt diplomarbeid og Nye Jarleveien.
Ble godt mottatt av Rannveig og Inger Marie, som hadde mange interessante tanker rundt rusomsorg og boliger for vår brukergruppe.

Møtet resulterte også i hederlig omtale av Ready.Set.Go back! på Husbankens nettsider.



Vi håper å kunne holde kontakten med Husbanken framover for å dra nytte av deres erfaringer og forhåpentligvis kunne bidra med noe av den kunnskapen vi tillegger oss i vårt arbeid med Nye Jarleveien.

tema: Nye retningslinjer for LAR på høring

Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet har sendt på høring forslag til forskrift om legemiddelassistert rehabilitering (LAR-forskriften) og utkast til Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet (LAR-retningslinjen).

Behandling i LAR har betydelige faglige og etiske utfordringer både fordi det er snakk om en livstruende sykdom og fordi legemidlene som benyttes, kan skade andre. De siste årene har det utviklet seg uheldige forskjeller i landet når det gjelder ventetid, rehabiliteringsinnsats, medikamentbruk, organisering og praktisering av gjeldende retningslinjer.

Derfor er det viktig å revidere disse retningslinjene nå! Bra jobba Bjarne Håkon! :)

Sentralt for god behandling og god oppfølging av pasientene er at det settes inn tilstrekkelige rehabiliteringstiltak som tilpasset bolig og innhold i hverdagen.
- Vi vet at det å ha en bolig og det å ha jobb eller noe meningsfullt å holde på med er helt avgjørende for pasientenes livskvalitet. Derfor er det viktig med god samhandling mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten, sier divisjonsdirektør Ellinor F. Major i Helsedirektoratet.

Cut`n paste fra:
Helsedirektoratet
Helse og Omsorgsdepartementet


Såh! Det handler altså (blant annet) om bolig! Er det noe vi bryr oss om for tiden så er det det!

Derfor - om du ikke leser hele blekka, les nå ihvertfall:

Utdrag fra høringspapirene, kap 10.3.1 Bolig:

Det finnes få studier på metodikk i oppfølging av rusmiddelavhengige i bolig og ingen forskning om hvordan slikt arbeid skal gjøres i substitusjonsbehandling. (tell us about it...)

Vi har funnet en kvalitativ studie om bostedsløshet blant rusavhengige (144) og noe forskning om å forebygge og bekjempe bostedsløshet generelt, blant annet evalueringen av strategien ”På vei til egen bolig” (145). (oh yes, lest den)

Erfaring viser at mangel på bolig og rusproblemer opptrer sammen og at hjemløse personer med rusmiddelproblemer sjeldnere har kontakt med familien og sosialtjenesten. Personer med dobbeldiagnose synes i særlig stor grad å være husløse fordi de har vansker med å være i stabile omsorgssituasjoner og har svak sosial støtte.

(Vi kutta alle besøks-arealene våre ut fra romprogrammet etter at studieturen åpnet øynene våre for nettopp dette...)

Det er bred klinisk enighet om at hjelp til bolig og intensiv oppfølging fortrinnsvis i et rusfritt miljø er avgjørende for god rehabilitering i LAR. En stabil bosituasjon er et gode i seg selv og vil dessuten lette mulighetene for kontakt mellom hjelpeapparatet og pasienten og dermed lette oppfølgingen.

(bortsett fra på Dannesbo i Odense har vi fortsatt til gode å se vellykka eksempler på mix av LAR-pasienter og rusmisbrukere i samme bolig. Vi går derfor foreløpig ut fra at Nye Jarleveien ikke skal huse LAR-pasienter, men stiller oss åpne for endringer dersom trender innenfor rusomsorgen med tiden skulle forandre seg.)

Sosialtjenesten / NAV skal etter sosialtjenesteloven (9) § 3-4 medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker

(med andre ord bygg med samme funksjoner som Nye JV10)

Erfaringsmessig er det meget uheldig å gi bolig til LAR-pasienter i hybelhus og lignende der det bor personer i aktiv rus. Likeledes viser erfaring at mange pasienter i LAR har behov for bolig med tilpassede tjenester og trenger mye oppfølging i boligen for å mestre bosituasjonen over tid.

Kommunen bør sørge for tilfredsstillende oppfølging i bolig som et ledd i rehabiliteringsarbeidet.

Så altså:

Dette vil si at kommunene (dersom forslaget går gjennom) får et enda større press på seg til å stille med bolig til de som starter Legemiddelassistert Rehabilitering! Og ikke bare hvilken som helst bolig, gjerne en bolig med god fysisk og psykisk oppfølging også!

Kan dette gå ut over ikke-LAR pasienter ("våre" brukere)? Kan dette ha noe å si for prioriteringene internt i Nye Jarleveien 10? Kan dette ha noe å si for Nye Jarleveien 10 versus andre kommunale boliger?

Vi har ikke svarene, men vi ser fram til at høringsuttalelsene foreligger 1.september! Særlig spennende blir det å se om Trondheim Kommune har noen innvendinger!

inspirasjon: Redaksjonsmøte i Sorgenfri

Vi fikk bli med Sorgenfri-redaksjonen på redaksjonsmøte for å fortelle litt om Nye Jarleveien. Som faste kjøpere og lesere av magasinet var det interessant å se hvordan et nummer blir til og hvordan ideer rundt utgavens tema spinnes fram.

Vi har stor respekt for arbeidet Sorgenfri gjør, og de muligheter bladet bringer med seg for gatas folk. Vi håper kunnskapen vi har opparbeidet oss kan være med på å berike en eventuell reportasje.

funfact: Elektronisk tilbakemelding

Vi har lenge drømt om at bloggen vår vil skape vill debatt, noe som har latt vente på seg. Det gjør det forsåvidt fortsatt, men vi har da ihvertfall fått mye tilbakemelding på våre tanker om arkitektens etiske rolle - det liker vi! :)

I tillegg til å havne blandt de 50 utplukkede bloggpostene på Sonitus.org har tilbakemeldingene nådd oss via facebook og twitter, i tillegg til kommentarer her på selve bloggen.

Gøy å se at arkitekturen vår når ut til folket!

smalltalk: Arkitektens etiske rolle

I det siste har vi blitt oppmerksomme på en problemstilling vi tidligere ikke har drøftet konkret på bloggen:
Arkitekten (eller arkitektstudentens) rolle i det rusproblematiske landskapet.

Fredag 22.mai publiserte vi en bloggpost der vi viste bilde av at vi drakk sherry fra våre nye, danske krystallglass mens vi diskuterte planutkast. I forbindelse med denne bloggposten har vi hatt gode og interessante diskusjoner rundt hva vi vil at bloggen vår skal være. Diskusjonene har ikke endt i noe endelig fasit, men vært nyttig for vår egen bevissthet.



Vi lærer lite på skolen om arkitektens rolle i det etiske landskapet. Vi har ingen fag som grundig tar for seg temaer som potensielle etiske dilemmaer, sponsing, underbevisst påvirkning av aktører utenfra og økonomiske gevinster av de valg som tas og avgjørelser som fattes. En arkitekt er en leverandør av en tjeneste, på lik linje med en rørlegger eller en blikkenslager. Man får et oppdrag av en kunde, som man gjennomfører fordi man får betalt. Arbeidslivet skiller seg fra tegnesalen på skolen; i det virkelige liv tegner man ikke inn svære parker eller walk-in-closets fordi man synes det er fint. Man følger hele tiden noen andres krav, og følger ønsker og forventninger ut fra regulerte, økonomiske og lovbestemte hensyn.

Et arkitektkontor er stadig i kontakt med produsenter og leverandører som ønsker å maksimere sin egen profitt, en kommunal planlegger oppsøkes stadig av utbyggere og leverandører som ønsker å påvirke viktige avgjørelser i deres favør. Hvor går grensene for hvor langt en arkitekt skal strekke seg før hun går på akkord med egne verdier? Hvor lett skal en la seg invitere med på sponsede bedriftsbesøk (smøring) og hvor lett skal man ta imot kontormateriell med firma-logo på (produktplassering)? Må en være kristen for å tegne en kirke? Kan en være prinsipielt mot fengselstraff og likevel tegne et fengsel? Kan man tegne et luksuriøst landsted til Fremskrittspartiet selv om man stemmer Rød Valgalianse? Hvor langt må man strekke seg for kundens kynisk-økonomiske utnytting av en reguleringsplan før man setter foten ned?

Med andre ord - hvor langt strekker arkitektens (og snekkerens, malerens og prosjektlederens) ansvarsområde for bygningens funksjon og virkning seg?
Må en arkitekt "stå inne for" bygget hun tegner?
Hva er arkitektens etiske rolle?


Det er forskjell på person og professjon. En privatperson kan ha andre grenser for rett og galt enn hva et samlet arkitektkontor anser som etisk riktig. Som student er denne forskjellen mindre. Man har ingen tittel å forsvare. Man har et mindre vesentlig skille mellom arbeid og fritid. Man er konstant i en lærings-prosess og man representerer ingen andre enn seg selv.

En målsetning med bloggen vår er å få arkitekturen ut til folket. Vi vil bruke den som et kommunikasjonsmiddel for å nå flere samfunnsgrupper, også de som vanligvis oppsøker arkitektur-relatert informasjon. Den gir innføring i prosjektet for utenforstående kilder vi kommer i kontakt med i løpet av arbeidet, de som vil kan følge oss videre uten at vi trenger oppdatere dem på andre måter, den hjelper familie og venner å holde seg oppdaterte, og veiledere og kolleger kan følge prosessen tett. Dette betyr også at folk med svært ulike forhold til både arkitektur og rusomsorg leser bloggen, og at vi må balansere forventningene fra alle disse målgruppene.


Temaet vi har valgt for oppgaven vår, rusomsorg, er et komplekst og utfordrende felt. Det toucher mange ideologier, følelser og personlige erfaringer hos svært mange ulike grupper mennesker. Hva rusomsorg faktisk er varierer sterkt fra organisasjon til organisasjon, fra person til person og fra land til land. I vår blogging jobber vi hele tiden med å balansere brannfakler og egne meninger med høflighet og anstendighet. Rusomsorg er et hett politisk tema, og det er klart at også vi, etter flere måneder med research og kontakt med miljøet, gjør oss tanker rundt hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Vi vet at vi til syvende og sist ikke kan bestemme driften av bygningen vi tegner, men vi har hele tiden visjoner for dette i bakhodet når vi utforme stedet.


Som nevnt under vårt innlegg på Hitech Lotech ønsker vi på bloggen å dokumentere vår arbeidsprosss, som arkitektstudenter. Det vil si at vi ønsker å utnytte den muligheten vi har til å frigjøre oss fra offentlige krav, offisielle politiske holdninger og plikt til å tale på vegne av andre enn oss selv. Vi ønsker på den ene siden at prosjekter av den typen vi har valgt å prosjektere bør ha en åpen og ærlig planprosess, sånn at tilbakemeldinger kan komme underveis i arbeidet. Samtidig har vi sett at enkelte deler av arbeidet ønsker vi og noen må vi holde unna offentligheten. Dette fordi vi jobber med en del sensitive opplysninger, f.eks bilder av brukere, informasjon om enkeltepisoder, smutthull i loven osv. Vi ønsker en personlig og åpen dokumentasjon av prosessen, uten at bloggen blir for privat. Vi ønsker å nå andre lesere enn kun de som kjenner oss fra før, og må passe oss for at temaene også interesserer utenforstående. Dette betyr at vi må balansere bloggposter om påskefrokost og diplomfest side om side med bloggposter om tilgjengelighetsloven og konkret innleveringsmateriale. Vi ønsker å dokumentere de faktiske forhold rundt vår egen studenthverdag samtidig som vi ønsker å holde et høyt, faglig nivå. Dette er en utfordrende balanse.

Vi diskuterer jevnlig hva vi skal og kan publisere, men vi prøver å strekke oss langt når det gjelder vår egen prosess og åpenheten rundt denne. Vi vet at mange som følger oss er interessert i nettopp hvordan vi, Agnete og Hege, jobber i vår studenthverdag. Vi har fått mange tilbakemeldinger på at dette er bloggens styrke, både fra kolleger og bekjente. Vår blogg vil aldri kunne konkurrere med et faglig forankret arkitektkontors profesjonelle prosessbeskrivelse. Den vil heller aldri kunne være noen mal for en offentlig instans dokumentasjon av en arbeidsprosess i en sak. Vår blogg er det den er; historien om et mål og veien mot det.


På Furulund har lederen aldri vært medlem av Frelsesarméen, på Dannesbo holder de kommunale tilstelninger i hagen og på Valøya er det fineste rommet i huset forbehold de ansatte. På den andre siden har de på Lade Behandlingssenter alkoholforbud på personalets juleavslutning også utenfor området, på E-huset spiser de ansatte alle måltider side om side med beboerne og på Stokka finner de ansatte seg i at det røykes i fellesområdene.

Vi skal tegne et pleiehjem for eldre rusmisbrukere. De som har forsøkt å slutte med rus gjennom hele livet, og som bare trenger et godt sted å være mens livet går mot slutten. Trygghet med ekstra stell og ekstra omsorg og frihet til å være seg selv i et permanent hjem. De skal til og med få lov til å ruse seg der. Kanskje på rommet sitt, kanskje på fellesrommet, kanskje i hagen. Vi bestemmer ikke driften, men vi har sett eksempler på det meste.


Vi valgte å publisere bildet av sherry-glasset. Ikke fordi det har så mye å si for det faglige resultatet , vi kunne like godt la være, men fordi slike stunder også er en del av vår prosess. Ikke hver dag, men av og til. Vi synes det er stor forskjell på bruk og misbruk. Og vi synes forskjellen på arkitektstudent og arkitekt er akkurat stor nok til at vi kan vise det fram til våre lesere.

funfact: Happy Dippos inspirerer

Elektroingeniør-student Kristoffer gjør som oss og blogger diplomarbeidet sitt om low power clockless design of an AES crypto module (hva enn det er...kremt).
Ideen til bloggingen har han, ifølge sitt eget nettsted, fått fra oss.

Vi gleder oss over å kunne være til inspirasjon for flere og ser fram til å følge Kristoffers ferd mot målet - samt til å lære mer om low power clockless design of an AES crypto module! :)

funfact: Sherry fra krystall

Happy Dippos gjekk nok ein gong tomhendt frå fredagens vinlotteri på KiT. Men vi har alltids sherry, så ingen fare.
Vi skisser vidare på plan og snitt, og prøver oss på konseptutvikling.

prosess: Skissering av plan og snitt

Hittil har veiledning og kommunikasjon med vår veileder Steffen vore nettbasert, enten her på bloggen eller mail. Vi har no hatt vår første veiledning face to face! Vi fekk mange konstruktive tilbakespel på det vi har gjort så langt, og tips til kva vi bør fokusere på i tida framover.

Vi har no lagt workshopane, ingrediensmetodane og modellforsøka litt til side, og tatt blyanten fatt. Vi teiknar skissemessige plan og snitt i målestokk 1:500. Vi tek nokre av dei forslaga vi likte best frå Ingrediensmetode 2 , og vil no teste ut ulike konsept og idéar i plan og snitt for å sjå kva som faktisk kan fungere og kva fysisk form det kan ta. Når vi teiknar har vi visjonane vi har definert for prosjektet vårt i bakhovudet, samt det vi har funne ut i dei ulike workshopane og modellforsøka.

inspirasjon: Jeg er redd

Foto: Tuva Moen Holm

For en herlig dag
For et herlig vær
For en sky fornemmelse av positivitet
For en koselig park
For et effektivt liv
Har du lagt merke til at mennesket går i stim

Jeg sitter her på min pidestall og glemmer at jorda er rund
Visse ting er hellige og vi er bare et mikrosekund

For et herlig hjem
For en gøyal bror
Jeg går her og gruer meg til dagen jeg blir stor
For en lykkelig far
For en munter mor
For et festelig samliv i det hølet der vi bor

Dette er ting man ikke kødder med, dette er hellig grunn
Hvorfor skal jeg alltid rakke ned på ting som i bunn og grunn er sunt

Jeg er redd
Hvor er det vi har tenkt oss hen
Det er ingen jeg kjenner her, jeg vil hjem
For en artig fyr
For en morsom humor
Man kan alltids håpe at den føflekken er en tumor
For en herlig gjeng
For et lystig lag
For en herlig by og for en gjennomført jævlig dag

Hvorfor må jeg være så negativ, hvorfor må jeg være så kald
Livet er fult av godbiter, jeg har vel bare ikke sett dem

Jeg er redd
Hvor er det vi har tenkt oss hen
Det er ingen jeg kjenner her, kjør meg hjem

Jeg er redd
Jeg begynner å bli engstelig
Hvor er mine venner, hvor er jeg nå

Joachim Nielsen

prosess: Ingrediensmetode 2

Vi jobber med Ingrediensmetode 2, ingrediensmetoden basert på modell i målestokk 1:200. Vi har revidert romprogrammet kraftig, men ser likevel at programmet er stort nok til å skape utfordringerer mtp utforming og plass på tomta.

Blå farge symboliserer private og halvprivate soner; de delene som skal deles opp i fløyer. Lilla er fellesareal, drift, personal og adkomstsoner.
I første omgang tar vi ikke hensyn til fargenes plassering, men holder oss til helhetsbildet på tomta.

Vi må nok kna programmet og de ulike volumene lenge og vel for å tilpasse dem tomta best mulig.

prosess: Skissemodell 1:200

Etter å ha gjennomført Workshop 8 og ingrediensmetode 1 i modell 1:500 ser vi det er på tide å zoome oss litt inn på tomta. Vi har bygd skissemodell i målestokk 1:200. På bakgrunn av erfaringar frå studieturen, reviderer vi nå romprogrammet for JV10. Endringene er temmelig drastiske, og vi ser virkelig verdien av å ha sett ulike løsninger for institusjoner og hvordan de faktisk fungerer.

Mandag jobber vi videre med ingrediensmetoden i vår nye tomtemodell.

sted: Nidaros DPS

Vi ble med Trondhjems Arkitektforening på befaring til Nidaros DPS (Østmarka Psykiatriske). Vi har blitt temmelig erfarne med institusjonsbesøk etterhvert, og et raskt overblikk var alt vi trengte for vår senere analyse. Ledelsens tanker om et transparent bygg (fysisk og psykisk) var særlig interessant, et aspekt som stemmer godt overrens med innpillene vi fikk flere steder i Danmark.


Nidaros DPS framstår for oss som et lekkert sted å jobbe og besøke, men vi er ikke like sikre på om det er et godt sted å bo over lengre tid.

Nærmere analyse av institusjonen (samt de andre institusjonene vi har besøkt) kommer siden. Følg med følg med!

prosess: Analyse av Workshop 5 + 6 (med 8 i bakhodet)

Vi ønsker nå å se hvordan de ulike utkastene til konsept kan forholde seg direkte til omverdenen. I Workshop 5 illustrerte vi ulike adkomst-retninger, og den relative viktigheten av disse. Vi vil nå undersøke disse utkastene opp mot et begrenset utvalg konsepter for sonedeling og utforming.

Fra analysen av Workshop 6 + 8 velger vi ut fem bygningstypologier vi mener har best potensiale i forhold til romprogrammet og omgivelsene rundt. Vi tar for oss utkastene fra Workshop 5 (adkomst) og knytter disse opp mot typologiene. Vi velger ut de adkomst-utkastene som passer godt til hver typologi, og som underbygger utformingen uten å måtte endres.

Ut fra denne analysen går særlig sju modeller for adkomst igjen som best egnet for flere av bygningstypologiene. Vi noterer oss derfor disse og tar dem med oss videre i prosessen.

prosess: Analyse av Workshop 6 + 8

Etter innspill fra veileder Steffen bestemte vi oss for å tilnærme oss ingrediensmetode 1 med tidligere erfaringer rundt bruk av tomten i bakhodet. Vi tok for oss tidligere omtalte Workshop 6 (soneplassering) og analyserte opp mot gårsdagens Worshop 8 (ingrediensmetode 1).

Ut fra de ulike forslagene fra begge workshopene utarbeidet vi ti kategorier som vi sorterte de enkelte bildene inn under.

L-form
Kam
Spredning
Kryss
Klump
Differensiert
Slange
Bygård
Linje
Todelt

Vi valgte oss to favoritter av soneforslagene innenfor kategorien, og fant de ingrediensforslagene som kunne støtte en slik soneinndeling. Vi valgte ut de to ingrediensforslagene vi likte best per soneforslag. Siden vi visste at funksjonshensynet var ivaretatt (soneforslaget) tenkte vi kun form, uttrykk og forhold til omgivelsene når vi valgte de to ingrediensforslagene.

På dette tidspunktet kan vi ta stilling til forslagene på bakgrunn av de erfaringene vi har gjort oss, og de referansene vi har sett. Workshop 6 ble gjennomført i februar, da vi bare såvidt hadde satt oss inn i oppgaven. Vi ser nå at vår "naivitet" den gang har hjulpet oss til å utarbeide en del forslag som vi sannsynligvis ikke hadde fått til nå, og samtidig har vår innsikt i tematikken og erfaringer fra ulike referanseprosjekt gjort at vi ser nye fordeler og ulemper i de samme forslagene som vi ikke klarte å se tidligere.

Prosess: Workshop 8: Ingrediensmetode 1

Modellen vår har fått veier, og ingrediensmetode 1 i målestokk 1:500 er utført. Vi vil senere utføre ingrediensmetode 2 i målestokk 1:200 med mer spesifikk inndeling av ulike program-deler.

Veier klippes nøyaktig ut.

Workshop utføres ved å spontant plassere oppmålte volumer ut på tomta. Hvert forslag fotograferes.



Noen av våre mange mange mange ulike forslag til disponering av tomta.

prosess: Modell (nesten) ferdig

Helgens blodslit har vist resultater!
Etter tre dager à tolv timers jobbing er vår eminente 1:500 modell i A0 nådd et nivå svært nær perfeksjon.
Nå venter vi bare på at verkstedet skal åpne i morgen klokken 0900 sånn at vi kan få bygget oss et lite listverk rundt herligheten.

Utskjærte koter pusles sammen for å finne et noe forkludret helhetsbilde
Frode, Morten og Lars som kom på besøk lørdag formiddag.

Fire hender jobber som det ultimate team. Her plasseres koter sirlig nøyaktig oppå hverandre.

Ferdig modell søndag kveld.
Happy Dippos!

funfact: Streamet presentasjon fra Hitech-Lotech

Video av presentasjonen vår på Hitech-Lotech er lagt ut på nett og kan beundres her.
Resten av konferanse-videoene finnes her.

prosess: Modellbygging og valuta

Byggingen av modell fortsetter. Det er en kostbar affære, og vi har hittil brukt godt over 600 kroner i papp.

Verdien av pappen i modellen vår tilsvarer 3 brukerdoser heroin.
Hvis vi skulle solgt Sorgenfri for å tjent pengene måtte vi ha solgt 24 magasiner.

prosess: Modellbygging

Kart og koter

Vi legger studietur-notat-arbeid til side og gir oss i kast med modellbygging denne uken.

Skal begynne på ingrediensmetoden, en metode for å utføre modellforsøk med programmets hoveddeler på tomtemodell. (les mer på ark6-wiki). Da trenger man modell.

Vi har valgt å lage en modell i målestokk 1:500, med utsnitt A-0 for å få med mest mulig av omkringliggende bygningsstruktur. Kartet plottes, koter markeres (for å lette utskjæringen) og uante mengder 2mm papp kjøpes inn. Så startes papp-skjære-maskinen og føres saaaaakte langs hver eneste kote. De utskjærte kotene limes så oppå hverandre og danner landskap med ulike høydedrag.


Modellarbeid er tidkrevende - fortsettelse følger!

funfact: Innlegg på Hitech-Lotech

Happy Dippos presenteres av Ole K. Solbjørg
Foto: Steffen Wellinger

Presentasjon på Hitech-Lotech er vel overstått, vi ønsker nye lesere velkommen, og vender nå tilbake til arkitekturens verden ;)

Se presentasjonen vår under og les om den på altund

Hitech Lotech

View more presentations from syrtveit.

funfact: Hitech-Lotech

Arne Krokan

Vi tilbringer dagen på konferansen Hitech-Lotech på NTNU, der vi også skal halde eit innlegg om bloggen vår.

Kom og sjå, kl1315 står Happy Dippos parat i R8 i Realfagsbygget :)

funfact: Vi er i Oslo

Etter å ha vore 5 dagar i København, Odense og Helsingør, har vi no komt til Oslo der vi har nokre besøk til på agendaen.
Besøka vi har foretatt oss har vore svært nyttige, og vi har fått eit betre innblikk i kven vi skal teikne bustad for, kva behov både bebuar og ansatt har, og korleis det fysisk kan sjå ut.

Meiningane blandt dei vi har møtt er ulike, og no blir utfordringa å ta det vi har hørt og sett, tolke det i forhold til det vi meiner er rett for vår oppgåve, og starte prosjekteringa.

funfact: På plass i Danmark

Vi er vel framme i København og omgir oss med røde pølser og hyggelige dansker. Internett er ikke like tilgjengelig her som hjemme på KiT, og det er like greit, for vi har nok å fylle dagene med! Har tilbragt timesvis i samtale med beboere og ansatte på institusjonene E-huset og St.Dannesbo, og har fått mange inntrykk og nye tanker. Mer om de ulike besøkene kommer senere - følg med følg med!

I morgen går turen til Helsingør og Snefnugget. Dessverre har vi enda ikke fått svar på vår henvendelse dit, så vi tar en råsjans og drar uansett. De har nemlig en vei som heter Agnetevej.. :D


Hej så lenge, lækre leser!

prosess: Studietur!

Når dette publiseres sitter vi, bleke men fattede, på flybussen på vei ut mot Værnes og flyet som 6.45 skal ta oss til København! Det er dejlig å være norsk i Danmark, og det er enda dejligere å være arkitektstudent på jakt etter vellykkede rus-institusjoner i Danmark!

Vi skal bo på hostel-delen av Hotel Jørgensen og ser fram til glade dager med røde pølser og billig bayer! (i begrensede mengder, selvsagt, møter med diverse brukere har nokså preventiv effekt)

Vi skal besøke E-huset og Sundbyhus i København, St.Dannesbo i Odense og Helsingør Psykiatriske Hospital.



Etter Danmark tar vi en svipptur innom Oslo, der Ammerudlunden Sykehjem og Ila Hybelhus skal utforskes, og sansene og motivasjonen tilfredsstilles onsdag kveld på Nathionaltheaterets oppføring av Verdiløse Menn, en musikal basert på Jokkes musikk og tekster.

Dessverre hadde ikke Seksjon for akuttpsykiatri ved Sykehuset Telemark mulighet til å ta imot oss i denne omgangen, men vi håper å kunne returnere dit senere i sommer.


På gjensyn! :)

funfact: Happy Dippos på Hitech - Lotech 09

Vi er blitt invitert til å holde et innlegg på konferansen "Hitech - Lotech`09", en konferanse som tar for seg eksempler på vellykket bruk av teknologi i utdanningen ved NTNU.

Målet er å motivere og inspirere flere til å ta i bruk teknologi i undervisning, læring og samarbeid. Se programmet her.

Happy Dippos er selvsagt beæret over å få dele sine tanker om lavterskelsbloggen Ready.Set.Goback! med ekspertene og ser også fram til også å høre veileder Steffen Wellingers erfaringer om bruk av wiki i undervisningen.

Konferansen avholdes 5.mai og er gratis for ansatte og studenter ved NTNU (inkl. gratis lunsj!).
Påmelding innen 30.april her.

Show show!

tema: På Vei Til Egen Bolig

Foto: Nils Petter Lothrington/NRK

Første del i serien Husdrømmen ble sendt på NRK1 i går. En serie i seks episoder hvor seks rusmisbrukere følges i to år mot boligdrømmen. Seriens prosjekt er et resultat av På Vei Til Egen Bolig, en strategi for å forebygge og bekjempe bostedsløshet.

Programmet er midt i blinken for oss fordi vi her møter brukere 40+ med lange ruskarrierer og uten nærliggende mål om å bli rusfri. Hva de sier og mener om det å bo er av stor verdi - og også
innblikket i den individuelle tilpasningen den enkelte boligen får.


"På vei til egen bolig" er et samarbeidsprosjekt mellom Husbanken og Regjeringen, og strategidokumentet er undertegnet av statsråder for fem departement. Det er utarbeidet flotte visjoner og tanker om mulige løsninger.

Vi har i vår research allerede vært borti prosjektet, og vurdert det opp mot Nye Jarleveien 10. NJ10 skal forøvrig være en institusjon med hjelpefunksjoner, og den logistikkmessige oppbygningen blir dermed svært annerledes enn i enkeltboliger (selv ved ulike kombinasjoner av disse). Likevel; de ulike planløsningene kan brukes i utformingen av de ulike boenhetene i NJ10, og vi vurderer også muligheten for å løsrive deler av boenhetene fra resten av institusjonen. Det vil være store variasjoner i pleiebehovet til beboerne, noen vil f.eks være i stand til å klare seg selv.

sted: Furulund Bo- og Treningssenter

Fredag var vi på besøk på Furulund, et lavterskeltilbud for rusavhengige som ønsker å bli rusfri. 35 kvinner og menn fra 35 år og oppover trenes i å bo og til å leve et mest mulig normalt liv, med faste rammer, døgnrytme og plikter.


Daglig leder Lisbeth Husby viste oss rundt i det som for oss framstod som et eget lite samfunn midt i Trondheim, med små gater, hager og lave hus. Velholdte bygninger og uteområder anses som forebyggende og er avgjørende for trivselen blant beboerne.


Det bugner av planter, blomsterpotter og stearinlys i spisesalen og i de kollektive stuene. Mye grønt - mye hjemlig stemning. Møblene er i god stand, gardinene spesielt utvalgt. Egne ansvarlige holder orden på fellesområdene. Hvis noen vil stjele noe klarer de det lett, men det går utover en selv og de tre andre i kollektivet.

Det virker som om ting går bra fordi man tenker at det går bra. Man vokter dem ikke, og de oppfører seg fordi de får tillitt. Inndraging av goder ved regelbrudd sees forøvrig på som en viktig ting. Klare grenser er også omsorg. Nær kontakt med de ansatte, og en imøtekommende atmosfære gjør at Furulund framstår som et tiltalende sted.

sted: Valøya Bo- og tjenestetilbud

Valøya Bo- og tjenestetilbud på Tempe er et kommunalt botilbud til rusmisbrukere av begge kjønn. Dette er det største botiltaket innen rus i Trondheim med sine 39 hybelleiligheter i varierende størrelse fordelt på 3 etasjer. Alle enhetene deler samme inngang, og i resepsjonen finner man vaktrommet, eller “Glassburet” som det blir kalt. Her har de ansatte full oversikt over hvem som kommer inn og ut. Man går ikke inn i glassburet, man blir kun observert. Dette skaper en stor avstand mellom de ansatte og beboere. Den ansatte blir sett på som mer kontrollører og observatører enn hjelpere.

Beboerne disponerer et felles spiserom i 2. etasje og et tv-rom (uten tv) i etasjen over. Spiserommet er strippet ned til det minimale. Ingen blomster, ingen duker. Disse rommene står avlåst, og blir sjelden brukt. Det er sjelden alle i bygget møtes, og felles aktiviteter hører til sjeldenhetene.
Hvor mye har den fysiske utformingen hatt å si for hvordan det har blitt og er på Valøya? Hadde stedet fungert mer som et hjem om de fysiske forutsetningen hadde vært bedre? Er det Glassburet med sine kontrollører som har skylden for at forholdene er som de er på Valøya?
Her har du tak over hodet, verken mer eller mindre.

sted: Steinvågveien Bosenter

Hege har vore på besøk i Steinvågveien Bosenter i Ålesund. Bebuarane på bosenteret er yngre og meir oppegåande enn dei vi skal prosjektere for, men fellesnemnaren er at dei er i aktiv rus.
Det er ingen krav om å vere rusfri i leiligheta i Steinvågveien, men det er ikkje lov å ruse seg på huset. Man kan sette skuddet rett rundt hjørnet, men ikkje inne. Men man får alltid komme heim. Uansett.

Dagleg leiar Frode Hessen hadde mange tankar rundt korleis ein skulle forholde seg til folk i aktiv rus, og kva ein god heim for dei kan og bør vere.

Rundtur på senteret, i fellesromma og i ei av hybelleilighetene gav saman med samtalen med Frode eit betre innblikk i ein måte å balansere dei faglege utfordringane opp mot at folk skal ha staden som heim.

Som Agnete nevnte i forrige blogg ser vi meir og meir verdien av det å besøke stadane, vere der og sjå korleis det faktisk er og fungerer.

funfact: Bloggpost #100

Bristol Conditori var stedet da vi i går feiret bloggpost nummer 100 på Ready. Set. Go back!


Motivasjon og belønning er viktig i et gruppearbeid, og vi prøver å være flinke til å feire våre små måloppnåelser underveis.

sted: Rusavdelingen ved Stokka Sykehjem

Agnete har vært på studiebesøk på Rusavdelingen ved Stokka Sykehjem, det eneste sykehjemmet i landet med en egen avdeling for rusmisbrukere, og den institusjonen som kommer nærmest Nye Jarleveien i tilbud rettet mot vår brukergruppe.

Besøket gav først og fremst en videre forståelse av hvem våre brukere er; hva de kan, vil og trenger, og hvilke begrensninger og muligheter arkitekturen vår kan gi dem. En lengre prat med avdelingsleder Rune Skjæveland, befaring på avdelingen, samt samtale med en av beboerene
gav nyttige innspill og avdekket flere viktige erfaringer som blir med videre i arbeidet vårt.

Vi innser at virkeligheten er noe helt annet enn det vi kan klare å lese oss til i rapporter og nettsider, og ser fram til besøk ved flere institusjoner de kommende ukene.

tema: Gatemagasinet ASFALT

Stavanger og Sandes har fått sitt eget gatemagasin, etter samme modell som Sorgenfri (Trondheim), =Oslo (Oslo) og KLAR (Kristiansand) og Virkelig (Tromsø). Magasinet skal hete ASFALT, en navn som støtter opp om symbolikken vi har valgt som en rød tråd i vår egen oppgave; Brosteinsmetaforen.

Happy Dippos har hatt et enormt faglig utbytte av å pløye gjennom den komplette utgivelsesrekken av Sorgenfri-magasiner tidlig i research-fasen, og ser med glede på at konseptet spres til andre deler av landet.

Rogalendinger - løp og kjøp!

tema: Rus i Rogaland

Apropos Agnetes påskeferie i Stavanger;

Rogalendingene er mer utsatt for å dø av alkohol eller narkotika enn noen andre i Norge. Narkotika og alkohol tok livet av minst 60 personer i Rogaland i 2007. Utenfor hovedstaden er det ingen områder i landet som har så mange alkohol-dødsfall som i Rogaland.
kilde: NRK Rogaland

Kanskje ikke tilfeldig at landets eneste sykehjem med egen avdeling for rusavhengige finnes her. Ser fram til studie-besøk der på tirsdag!

funfact: Masterprogram i psykososialt arbeid

Fra høsten 2009 tilbys det et erfaringsbasert masterprogram i psykososialt arbeid ved Universitetet i Oslo.

Studiet tilbyr tre ulike studieretninger:

Selvmordsforebyggende arbeid - med fokus på forståelse av den suicidale prosessen, forebyggingsarbeid eller forebygging i klinisk praksis.
Rus og avhengighet - med fokus på behandling og forebygging av rusmiddelproblemer og sammenhengen mellom rus og psykiatri.
Vold og traumatisk stress - med fokus på forståelse av fenomenet, kjennskap til utbredelse, forebygging, tidlig intervensjon og behandling.

Studiet har som mål å utdanne fagpersonell innen psykososialt arbeid - sykepleiere, sosionomer, pedagoger, leger, psykologer og andre tilsvarende faggrupper til å drive kunnskapsbasert praksis og vitenskapelig arbeid innen temaområdene selvmordsforebygging, rus- og avhengighet, vold og traumatisk stress.

Opptakskravet er helse- eller sosialfaglig/pedagogisk høyere utdanning av minimum 3 års varighet. I tillegg kreves 2 års relevant praksis. Studiet er organisert som et deltidsstudium over 3 år slik at man kan gjennomføre studiet ved siden av annet arbeid.

Et flott tiltak for å fremme forståelsen av sammenhengen mellom rus og psykiatri, synes vi!

funfact: God Påske!

Happy Dippos avsluttet innspurten før påskeferien med skikkelig påskefrokost. Hege hadde bakt scones, kokt kaffe og tent lys, og overraska med upåklagelig stemning i sofakroken på KiT. Nå drar vi til hver vår kant av vestlandet for litt oppsamling av nye krefter, samt hvert vårt rus-institusjonsbesøk, før vi møtes igjen i Trondheim i uke 16.

God påske! :)

prosess: Studietur

Vi er akkurat ferdig med organisering og planlegging av den forekomande studieturen vår i veke 17-18. Det har vore vanskeleg å finne plassar å besøke som er likt det vi prosjekterer, så vi har sett etter bygg og institusjonar som har ein pedagogikk eller tankegang vi kan lære noko av.

Trondheim: Ulike institusjonar, blant anna Valøya hybelhus.
Ålesund: Steinvågveien bofellesskap
Stavanger: Stokka sykehjem
Oslo: Ila hybelhus, Ammerudlunden sykehjem
København: E-huset og Sundbyhus
Helsingør: Snefnugget psykiatriske sykehus

sted: Pedagogikken på Sundbyhus i København

Foto: Sundbyhus.dk

Pedagogikken til Nye Jarleveien baserer seg på den samme som Sundbyhus i København benytter seg av.

Pedagogikken er basert på teorier om å utvikle kommunikasjon for å ha en felles plattform, der personalet er forbilder. Personalet forholder seg til at dette er mennesker med skader, og gir et tilbud ut i fra det. Man snakker ikke om problematikk, men har i stedet fokus på hvordan kommunikasjonen virker. Personalets aktive kommunikasjon skal hjelpe beboerne i å oppføre seg. Personalet skal akseptere beboerne som de er, og møte dem på det stadiet de til en hver tid er på. De møter beboerne i øyehøyde, og kommuniserer som voksne personer, noe som er en balansegang mellom omsorg og opplæring. Alle regler er tydelige, enkle å forstå og gir mening for beboerne. Reglene må evalueres jevnlig.

Happy Dippos planlegger studietur over påske, og Sundbyhus står høyt på lista!

kilde: Prosjekt Nye Jarleveien 10, Boligtiltak for rusmisbrukere, Trondheim Kommune 2007

prosess: Forarbeid is a wrap!

Vi har akkurat sendt forarbeidet til veilederen vår, Steffen.
Happy Dippos er glade og fornøgde, (men spente på tilbakemelding).

funfact: Happy Dippos på tenketing.net

Å blogge jevnlig i en diplomprosess kan være utfordrende og krevende. Det vet vi, og det vet mastergradsstudent i informatikk Lars K. Flem, som skriver om interaksjon, design, teknologi og brukeropplevelser på tenketing.net. Han beundrer The Happy Dippos som "gjør blogg til prosess og prosess til blogg" og oppfordrer til å følge ready.set.goback!

Vi gleder oss over ros fra andre fagfelt!

prosess: Konkretisering av visjonar

Vi jobbar med visjonane vi har for diplomoppgåva vår. Vi definerte 16. mars dei tre visjonane tryggheit, friheit og glede. Vi har spissa det litt, og tar med dei to første vidare, tryggheit og friheit. Tanken er at du vil oppleve glede om du føler deg trygg og fri. 17. mars skreiv vi om korleis universell utforming av bygget er eit middel vi kan bruke for å oppnå ei større grad av friheit. Etter påske byrjar vi prosjekteringa, då skal vi utforske og finne kva middel vi kan bruke for å nå våre mål og oppfylle våre visjonar om JV10.

Tryggheit. Friheit.

prosess: Aktivitetsgenererende aktiviteter

Vi jobbar vidare med programmet. Vi studerer nærmere den halvprivate, den halvoffentlege og den offentlege delen av institusjonen.

Det halvprivate fellesarealet er det området som eit begrensa antal boenheter deler. Dette er eit lunt område som forheld seg til få menneske. Frå den pivate boenhet er det halvprivate området neste steg på vegen ut til det offentlege.

Den halvoffentlige delen er open også for menneske utanfrå, men befinn seg mellom den private og den offentlege delen av institusjonen. Dette er tenkt som eit fellesareal der bebuarar frå heile institusjonen kan møtast. Denne delen skal generere aktivitet innad i bygget.
Dette fellesarealet skal fungere som ei nøytral sone med gode moglegheiter til å blandt anna ta imot besøk.

Den offentlige fellesfunksjonen befinn seg i gateplan og vender seg ut mot gata. Dette er Nye Jarleveien 10 ansikt utad. Dette er publikums første møte med institusjonen. Dette kan bli ei kommunikasjonssone mellom folk i nabolaget og byen, og dei som bur på institusjonen. Denne funksjonen kjem i tillegg til boliginstitusjonen, dei er fysisk adskilt frå kvarandre. Bebuarar må ikkje gjennom denne delen for å komme til og frå boligområdet sitt.
Den offentlege fellesfunksjonen skal generere aktivitet til nabolaget. Denne funksjonen er lausreven institusjoen, og gir bebuarar molegheit til å komme seg bort frå institusjonen.
Dette arealet må innehalde ein eller fleire funksjonar det er naturleg for naboar og folk i nærområdet å avlegge eit besøk.

Vi ser på mogleg innhald og funksjonar for desse områda.

prosess: Program

Foreløpig funksjonsdiagram, JV10

De siste dagene har vi jobbet med programmet til JV10. Ettersom vi ikke har fått tilgang på et endelig, oppdatert romprogram fra kommunens side, har vi basert vårt romprogram, funksjonsdiagram og virksomhetsprogram på rapporten Prosjekt Nye Jarleveien 10 fra 2007 samt Prosjektanvisning Omsorgsboliger fra Trondheim Kommune (2003). Dette er også grunnlaget som følger med anbudspapirene.

Det foreligger mange ønsker og mange krav til innholdet i Nye Jarleveien. Vår oppgave blir å finne ut hvordan alle disse best kan kombineres for at bygningen skal fungere best mulig funksjonelt og samtidig gi gode romopplevelser.

funfact: RSS-irritasjon

I vår kunnskapstørste hverdag pløyer vi internettet for aktuelle nettsider. Flere av de vi finner interessante poster jevnlig nyheter som er svært aktuelle å få med seg, MEN UTEN MULIGHET TIL Å KUNNE ABONNERE PÅ DEM VIA RSS-FEED!

Happy Dippos er frustrerte. I en hektisk e-hverdag nytter det ikke å basere seg på alskens nyhetsbrev som forsvinner i innboksen og som man ikke har oversikt over på lang sikt - bruk av newsreader er nødvendig i vårt arbeid, og vi har i dag sendt mail til et titals aktører innenfor formgiving, helsebygg, kommunesektoren og rusomsorgen og etterspurt den veldig enkle, men akk så nødvendige tjenesten.

Arkitektur (og informasjon) til folket!

funfact: Happy Dippos på Sonitus.org

Bloggen vår har blitt presentert på Sonitus.org, en nettside med en liten redaksjon som leser gjennom en uforskammet stor bunke med blogger flere ganger om dagen, ene og alene for å plukke ut de aller beste postene og presentere link til dem.

Vi fryder oss!

Kilde: Sonitus

tema: Høynivåmøte om narkotika

Foto: UNODC

Norge har deltatt på høynivåmøte under narkotikakommisjonen i Wien. Helse- og omsorgsministeren Bjarne Håkon Hanssen ledet delegasjonen.

I innlegget fra Norge sier Bjarne Håkon:

Hovedmålet må være å redusere de negative konsekvensene av narkotikamisbruk for samfunnet. Fokus bør være på forbygging. Samtidig må vi innse at vi har narkotikaavhengige mennesker i vårt samfunn. Disse menneskene bør hjelpes til et verdig liv.

Nye Jarleveien skal med andre ord løse flere av disse utfordringene; bygningen skal redusere de negative konsekvensene de narkomane skaper i sine kommunale boliger i Trondheim, samtidig som de samme personene skal hjelpes til et verdig liv.

tema: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Foto: Nav
Første januar i år trådte en ny og viktig lov i kraft; «Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven». Loven skal sikre mot diskriminering av mennesker med ulike typer handikap, og sikre god tilgjengelighet for alle i offentlige rom og bygninger. Dette vil bidra til å styrke rettighetene til alle med nedsatt funksjonsevne, uavhengig av alder.

I dag ble loven for første gang håndhevet, da reisebyrået Ving i Oslo Ving fikk den aller første uttalelsen fra Likestillingsombudet. Norges Handikapforbund varsler økt press mot virksomheter landet rundt.

Kjør på sier vi!

funfact: På plass på KIT

Da var dagen kommet for endelig å kunne flytte inn på vår permanente arbeidsplass - KIT! Etter noen timer sjauing og innredning har vi skapt oss vår lille bule som vi tror vi vil få det riktig så trivelig i.

Happy dippos :)

funfact: Diplomfest overstått

Diplomfesten ble en suksess, og vi har begynt å glede oss stort til det er vår tur til å bli hedret om et halvt års tid! Bildene fra fotogruppa er ikke ferdig redigerte enda, men assistent Lars har også tatt noen fotos:

funfact: Diplomfest

Ikveld går semesterets diplomfest av stabelen for å feire våre flunkandes nye arkitektar. Happy Dippos er med å arrangerer, så det er berre å ta på finstasen og stille opp!
Staden er KiT.

sted: Diplomutstillingen

Diplomoppgåvene til årets diplomstudentar ved Fakultet for arkitektur og billedkunst har vore utstilt denne veka på Kunstakademiet i Trondheim.
Vi har vore innom for å observere og registrere kva som har foregått det siste semesteret blant dei no nyutdanna sivilarkitektane. Nokre oppgåver hadde tema og problemstillingar som vi kjende oss igjen i, medan andre hadde same område som oss. Saman med diplomgjennomgangane på Gløshaugen har det vore ei lærerik veke.

Neste gong er det tross alt vår tur.

tema: Helseeffekter av arkitektur og design

Norsk Form har siden 2006 fokusert på Helse og omgivelser som satsingsområde og hvorvidt omgivelsene har effekt på helsen. I den forbindelse ba de Nasjonalt Kunnskapssenter for Helsetjenesten undersøke om det finnes forskning som undersøker effekter av arkitektur og design på livskvalitet og helse for pasienter ved sykehus, sykehjem eller andre institusjoner.

Resultatet ble en omfattende rapport og oversikt over hva som finnes av forskning på området helseeffekter av arkitektur og design, og en konklusjon som fastslår:

Det finnes kontrollerte effektvurderinger av fysiske omgivelser på helse. Helseeffekter av de fysiske omgivelsene kan måles gjennom kontrollerte forsøk, og kan bidra til å skape et relevant og pålitelig bilde av hvordan arkitektur og design kan brukes som helsebringende virkemiddel. Eksperimentelle forsøksdesign bør i større grad utnyttes i dette fagområdet.

tema: Universell utforming

”Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming”

The Centre for Universal Design ved North Carolina State University

Ved å forholde seg til universell utforming frå første planleggingsdag, kan ein få til ei utforming som inkluderer flest mogleg menneske. Det er ikkje meininga å måtte spesialtilpasse bygget til ei spesiell gruppe menneske. Målet er at alle, uansett funksjonsevne, skal kunne bruke dei same bygde omgivelsane. På ein likeverdig måte. Ein ser altfor ofte elendige ekspempel på korleis rullestolheiser og store ramper har blitt montert på i etterkant. Sjølv om bygget blir tilgjengeleg føler ein seg ikkje inkludert. Ein må kunne bruke bygget på same måte, ikkje på ein måte som understreker at ein av ein eller annan grunn ikkje kan ta i bruk trappa.

Der fins sju prinsipp for universell utforming (fra Wikipedia);
-Like moglegheiter for bruk: utforminga skal ikkje medføre ulemper eller sette stempel på brukergrupper
-Fleksibel bruk: utforminga skal tene eit vidt spekter av individuelle preferanser og evner
-Enkel og lett forståeleg bruk: ein skal skjønne bygget uansett erfaring, kunnskap, språkevner eller konsentrasjonsnivå
-Forståeleg informasjon: det skal ikkje vere tvil om kvar ein skal gå eller korleis ein skal bruke bygget
-Toleranse for feil: utforminga skal avgrense farer og skader
-Minst mogleg fysisk strev: det blir lagt opp til effektiv og naturleg bruk
-Storleik og plass for tilnærming og bruk: det skal vere tilstrekkeleg plass til både brukar og betening, uavhengig av kroppsstorleik, stilling, rekkevidde og mobilitet

Klart vi skal ha universell utforming i Nye Jarleveien. Vi har ingen rett til å eksludere ei stor brukergruppe eller bestemme at nokon skal få problem med å bruke bygget vårt. Det er ikkje kun dei med ei funksjonshemming som er avhengig av at bygget er universelt utforma. Dei med barnevogn, dårleg syn, barn med astma og allergi, dei som går på krykker, med andre ord, svært mange har på eit eller anna tidspunkt i livet bruk for ei rampe istaden for ei trapp eller at ting er lagt opp slik ein kan nytte det med eit minimum av strev. Det som er viktig å hugse er at det som kan vere bra for nokon, faktisk er nødvendig for andre.

Som vi nevnte igår, i visjonane våre, er friheit noko vi vil jobbe med i prosjektet vårt. Ting skal vere enkelt, ting skal gå greit. Universell utforming er eit middel vi som planleggarar kan bruke for å kome eit steg i rett retning.

Kjelder:
Husbanken
Norges Handicapforbund
Wikipedia

prosess: Visjoner

Vi jobber for tiden med forarbeidet, og konkretiserer mål og planer for arbeidet vårt framover.

I dag: Visjoner
Hva skal være underliggende målsettinger for prosjektet Nye Jarleveien? Hva skal legge føringer for våre videre valg? Hva er de viktigste prinsippene å holde på i kampen mellom ulike prioriteringer?

Livskvalitet går overhodet ikke på hva man har, men hvordan man føler man er, og hvorledes det er; hva er det som gleder oss?
-Arne Næss-

Trygghet
Fordi Nye Jarleveien er et permanent sted. Det er her man skal være, og her man skal bo livet ut uten å måtte bryte opp. Et sted med verdighet og trygg tilstedeværelse.

Frihet
Fordi det for en gangs skyld skal være lett. Ting skal legges til rette, gjøres enkelt, praktisk og greit. Frihet til å konsentrere seg om det man velger helt selv.

Glede
Fordi alle fortjener en viss livskvalitet. Det skal legges tilrette for at en kan finne mening i hverdagen. Tilgang på gleder.

smalltalk: Relativ nytteløshet

Foto: larskflem
Det kan være vanskelig å rettferdiggjøre at vi sitter inne i varmen, på våre lekre Mac´er, drikker dyr take-away kaffe fra Dromedar og planlegger studieturer til inn- og ut-land.
Så enkelt det er å ta en tur utenfor døra, stikke en tusenlapp i hånda på den første og beste man ser, invitere sorgenfriselgeren hjem på middag eller donere arbeidstimene vi legger i diplomarbeid til frivillig arbeid på Kong Carl Johans i stedet.

Det kan være vanskelig å rettferdiggjøre det vi velger å bruke tid og ressurser på når arbeidet mer og mer avdekker at noen trenger hjelp like utenfor vinduet vårt.

Det er til tider vanskelig å overbevise seg selv om at arkitekturen vår skal kunne hjelpe noen.
I det hele tatt.

tema: Tall og harde fakta

I 1999 låg antal sprøytenarkomane på landsbasis på rundt 9000. Kun 7 år seinare, i 2006 anslo Fagrådet innen Rusfelt i Norge, at antal sprøytenarkomane låg på ca 18 000. Altså ein eksplosjon av antal sprøytenarkomane på berre seks-sju år.

Kvart år døyr omlag 300 av overdose i Noreg. Det er dobbelt så mange som resten av Europa i forhold til folketalet. Antal overdosedødsfall overgår òg antal trafikkdrepte.

Narkotikamarknaden blir styrt av tilbod og etterspurnad som kva som helst anna marknad. Høg etterspurnaden etter narkotika har ført til auka tilbod. Dette har igjen ført til at prisane har sunke dramatisk i løpet av det siste tiåret. I 1993 kosta eit gram heroin nær 8000 kroner, medan prisen i dag truleg er på under tusen kroner. SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning) regnar at prisen på heroin har falt med 70 % i løpet av dei siste ti åra.

I 2008 kunne Helse Sør-Øst rapportere at ventetida for behandling for narkomane hadde blitt fordobla på fire år, samstundes som 49 behandlingsplassar blei kutta.
4000 narkomane ventar på rusbehandling.
Mange av dei døyr medan dei ventar i helsekø.

Med andre ord, antal narkomane aukar hurtig, talet på overdosedødsfall er stabilt og stigande, og tilbodet av narkotika på marknaden har eksplodert.

Dystre tal til tross, Bjarne Håkon vil tenke nytt og ser framover;

– Vi tar et løft innen rusfeltet som jeg er stolt av. Vi skal planmessig bygge opp rustjenesten ved å legge stein på stein. Rusmiddelavhengige skal ikke lenger være helsevesenets stebarn.
(....)
Narkotika er, og skal være, forbudt. Når det likevel kan brukes narkotika straffefritt i sprøyterommet, er dette for å øke tilgjengeligheten til helsehjelp og informasjon om hjelpeapparatet for målgruppen.

Kva må ein gjere for å endre desse sjokkerande tala og den dystre statistikken? Korleis kan ein redusere antal overdosedødsfall og betre livskvaliteten generelt for dei narkomane?
Kan gratis utdeling av heroin og sprøyterom senke dødsfall og heve livskvaliteten til dei narkomane?

Dersom ein klarer å bygge opp under forståinga av at narkomani er ein sjukdom, er ein iallfall eit steg på veg i rett retning. Kanskje vil også forebygginga gå lettare. For kven vil vel bli sjuk?

Istaden for å kome med peikefingeren må vi heller gi dei lillefingeren.
Ein kan ikkje forvente at det skal gå rette vegen for ein narkoman, når dei til stadigheit blir sendt hit og dit i helsevesenet utan å få hjelpa dei treng. Dei befinn seg ofte som kasteballar i eit uoversikteleg system.

Vi må fange opp og ta imot ballen!


Kilde: Statistisk sentralbyrå, Regjeringa, tidsskriftet Minerva

funfact: Nedprioritering av diplomstudenter

Ragnhild og Birgitte setter ord på frustrasjonen alle diplomstudentene føler hver eneste semester i nesten tre måneder før Fakultet for Arkitektur og Billedkunst finner plasser til dem.

prosess: Tomteanalyse og assistent

Vi tilbringer dagene på teknologiens høyborg med store mengder tomteanalyse.
Tomteanalyse tar tid. Lang tid.

Heldigvis kommer Tiril innom og hjelper til.

smalltalk: Å komme seg framover

“Enkelte ting trengs å gjøres bedre enn de noensinne er blitt gjort. Noen ting bare trengs å gjøres. Andre ting trengs ikke gjøres i det hele tatt. Kunsten er å vite hva som er hva.”

H. Jackson Brown, jr.

funfact: Byline i Arkitektnytt

Agnete har skrevet en artikkel om byplankontoret i Trondhjem som er å lese i månedens utgave av Arkitektnytt.
Løp og kjøp!

prosess: Fargepalett

Etter å ha besøkt Institutt for form og farge, skumma gjennom bøker som "Communicating with color" og "The complete guide to colour", har vi komt fram til vår fargepalett.
Iallfall inntil videre.

funfact: arbeidsplass på NTH

I påvente av ordentlig arbeidsplass har vi gjennomsøkt vårt kontaktnett, og til slutt vært så heldige å få høyttidelig audiens på loftet på selveste Hovedbygget - heretter kalt NTH. Her er vi omgitt av gamle klenodier og tekniske installasjoner fra fordums tid, kunnskapen sitter plantet i de dårlig isolerte steinveggene, det florerer av bittesmå, blå, låste dører, taket er fullt av hemmelige luker, trappene har nostalgisk lave rekkverk, toalettene kan friste med bidè og brisk, akustikken gjaller under skråtaket og heisens etasjeanvisning består av en pil som langsomt glir fra tall til tall. Nevnte vi rektors kontor i umiddelbar nærhet? Vel, en dag må vi nok låne en penn der inne.

Akk, hvor det er inspirerende at skrive diplom her på NTH!

inspirasjon: Sverre Fehn 1924-2009

Foto: Anne Plau Hoel

Arkitekturprofessor og en av Norges desidert mest anerkjente arkitekter Sverre Fehn sovnet stille inn mandag 23.februar. Han etterlater seg inspirerende bygninger, blant annet Økern Aldershjem som han slo igjennom med 1955 - et i sin tid nytt og vidunderlig aldershjem:

Her er lys og luft nok, store oppholdsrom, hobbyrom og muligheter for lange spaserturer under tak; alt på et gulv …

-Torolf Elster-

Foto: World Architecture Community - Økern Aldershjem anno 1955

Det som i 1956 besnærer daværende journalist og forfatter, og senere kringkastingssjef Torolf Elster når det gjelder aldershjemmet, er særlig bygningens funksjonalistiske stil. Det er de lyse fargene, de rette og rene linjer, glasset og lyset. Denne enkelhet og gjennomskuelighet som ikke skjuler noe, tilsvarer formprinsippet i hans verdensanskuelse.
Fra Samtiden

Siden den tid har aldershjemmet blitt utvidet og består nå av to sammenføyde bygninger. Østfløyen ble rehabilitert i 1999/2000, mens vestfløyen ble ferdig rehabilitert i 2008. Hovedbygningen ble bygd i 1975. Det er en blokk med fire etasjer.


Ifølge NALs president Kjersti Nerseth snakket Sverre Fehn om brukerne med respekt og innlevelse. Vi tar til oss disse forbilledlige egenskapene videre i vår tilnærming til gatefolket.

Kilder:
Oslo Kommune
Arkitektnytt
Samtiden

prosess: Nabolag

Jarleveien 10 ligg i røffe omgivelsar. På tomta er det betre å vere maskin enn menneske. Rundt ligg store, trafikkerte vegar og tung industri. Lyden av industri, metall, lastebilar, kraner og trafikk er dominerande.
Men ein treng ikkje å gå langt før ein kjem til boligområder med alléar, småhusbebyggelse og hagar.
Jarleveien ligg midt i smørøyet med ein buffer av tungindutri rundt seg. Korte avstandar skiller totalt kontrasterande miljø. Lyden og størrelsane avslører nabolaget sine grenseområder.

Ein er på sett og vis litt fanga i Jarleveien 10. Dei trafikkerte vegane utan særleg mange overgangar for gåande og kraftig omkringliggande industri gjer det ikkje enkelt og kome verken til eller frå tomta.
Var det meininga det skulle vere slik?

Nye Jarleveien 10 skal vere synleg, og vere tilgjengeleg. Og naboar skal ikkje føle at dei treng ein stor buffer rundt for å føle seg trygge.

sted: Ammerudlunden Sykehjem

foto: Arkitektskapet AS

Ved et slumpetreff overhørte vi en radioreportasje om Ammerudlunden Sykehjem, og bet oss merke i målsetningen der:

Et hjem for beboere,

hvor vi ansatte jobbber

og ikke en arbeidsplass for oss ansatte

hvor noen beboere bor

Dette synes vi var flotte ord - en selvfølgelig adoptiv visjon for framtidens Jarleveien 10!

Vi tror Ammerudlunden Sykehjem kan lære oss mye om tilpassing til den enkelte pasient, til tross for at de ikke har rusproblematikk i sin pasientstokk. Derfor et lite innblikk:

Ammerudlunden er et privat drevet sykehjem, med 67 vanlige plasser, inndelt i avdelinger bestående av 12 beboere. På hver avdeling er det stue, spisestue og kjøkkenkrok. Det finnes også dobbeltrom for ektepar. I resepjonsområdet i 1.etasje er det et stort fellesareal, som brukes til sosialt fellesskap og til underholdning. Det finnes også et stort bibliotek som beboere og pårørende kan låne til private arrangementer.

Sykehjemmet lar i størst mulig grad de eldre få bestemme selv og lage egne rutiner. Dette inkluderer blant annet å selv velge når man vil stå opp, når og hva man vil spise, om man vil delta på fellesaktiviteter osv. Vil man ta seg en øl eller et glass sherry får man lov til det. På røykerommet kan man røyke, men de gamle får ikke ha fyrstikker og lightere på rommene sine. Brukermedvirkning og tilbakeføring av makt til beboere står i fokus.

Vi lurer på hvordan arkitekturen til Ammerudlunden eventuelt bidrar til å støtte opp under deres visjoner, og hvordan dette eventuelt kan overføres til Jarleveien 10. I tillegg lurer vi på eventuelle utfordringer med såpass mange beboere, og hvordan disse løses.

Kilder: Seniorsaken, Sykehjemsetaten

prosess: Workshop 6/ Soneplassering

Vi forsatte workshop 6 i samme målestokk og på same kart som workshop 5, 1:200. Denne gang var fokus på soneinndeling på tomta. Raud symboliserer brukar, blå dei betjenande og felles funksjonane, og grønt viser friareal ute. Kvar kan vi plassere brukar i forhold til betjening? Skal dei ha mykje kontakt? Lite kontakt? Private uteområde i forhold til meir offentlege uteområder? Osv.
Vi jobba raskt, og workshop 6 resulterte i 54 utkast, som vi analyserte nøyere i Photoshop.

Neste steg no er å samanlikne dei utkasta vi finn best og mest interessante frå workshop 5 + 6, og jobbe vidare med dei.

prosess: tomtebefaring JV10, andre tagning

Livet er ikke bare solskinnsdager. Det er viktig å se tomta fra sin verste side. I dag er det slaps og regn - skikkelig Trondheimsvinter - som det tross alt ofte er. En befaring er på sin plass.

Vi har med oss kaffe på termos, liggeunderlag og støvler. På veien ut bruker vi god tid, og lar nabolaget synke inn. Noen nevner stedets ånd.

Vel fremme tar vi plass bak huset, i et skogholt (haha), og synes det er nokså fint. Tross alt.

Tross alt.

prosess: Workshop 5/ Adkomst

Workshop 5 tok for seg adkomstsonene til tomta. Vi brukte kartgrunnlag i målestokk 1:200 og klippet ut piler i farget papir for å illustrere adkomst-retninger, og den relative viktigheten av disse.

Vi lot hendene jobbe spontant, og dette resulterte i 29 ulike utkast, som alle ble fotografert. Utkastene ble videre analysert, og kommentarer og illustrasjoner påført i photoshop.

tema: Nyhavna

(Sirkel = Nyhavna - kryss = Jarleveien 10)

Vi fordyper oss i Nyhavna, et område i umiddelbar nærhet til Jarleveien 10. Nyhavna er et område i utvikling, og planene og visjonene for området er hyperaktuelle for vårt prosjekt.

Bystyret vedtok i september 2007 at det skal utarbeides en helhetlig plan for dette sentrumsnære og "konfliktfylte området". Konfliktfylt fordi det ligger i møtepunktet mellom hensynsløs industri og det røffe området Svartlamoen. Denne planen lar vente på seg. Fremtidig disponering av Nyhavna er blitt et hett politisk tema, og meningene er mange.

Varaordfører Knut Fagerbakke tar det lungt og har et 20 års perspektiv på utviklingen. Fagerbakke vil ta seg god tid til å utvikle Nyhavna og tilbakeviser utålmodige aktører som ivrer for snarlig byomforming av dette sjø- og sentrumsnære området som ligger flott til i forhold til sol og lys. For mens resten av Trondheims sjøside stort sett vender ryggen til sola, er Nyhavna vestvendt og attraktivt som fremtidig boligområde.

Trondheimsarkitekten Ole Wiig har store ambisjoner, og disse deler han med folket i. Ifølge Wiig bør målet med utviklingen av Nyhavna være "å gjøre Trondheim til Europas mest attraktive by". Han mener en god omforming av Nyhavna kan bringe Trondheim opp til "elitedivisjon blandt europeiske storbyer".

ill: Narud Stokke Wiig Sivilarkitekter MNAL

Mhm, ja...Europeisk elite ja. The Happy Dippos har foreløpig ikke like vidløftige mål for Jarleveien 10, men ser det som en fordel at Nyhavna blir et mer levende område enn det er i dag, og synes våre brukere fortjener å bo midt i dette framtidige infernoet. På bakgrunn av vår holdning om verdighet for rusmisbrukere vil alt som kan bidra til en hevet selvfølelse og forsterket identitet (utenfor rusen) være positivt.

Det ser likevel ut til å bli en stund til Jarleveien omkranses av kulturattraksjoner, kaffebrennerier og "Venezia i miniatyr" (hello?!) Bygningsrådet i Trondheim har vedtatt si ja til å utvide Norsk Ståls virksomhet på Transittkaia ved Nidelvens utløp på Nyhavna. Dette vil gi et 200 meter langt og 12 meter høyt bygg nær elveløpet, og i overskuelig fremtid vil det nok være stål og industri på Nyhavna.

Skjønt; 6 mai møtes representanter fra Fosen og Bystyret i Trondheim på Nyhavna. Blant annet vil illustrasjoner av ny ferjeterminal bli presentert. Interessant for Jarleveien 10? Indeed!

ill: Asplan Viak AS

Les mer om Nyhavna her, her og her.
Og her, her og her.
Og hvis du fortsatt lurer kan du bruke onkel Google

smalltalk: Narkomane og ernæring

Vi les at den vanlegaste dødsårsaka blandt narkomane etter overdose er underernæring.

Mat er vel kanskje ikkje alltid så høgt prioritert, dersom valget står mellom å bruke dei få pengane du har på dagens dose eller middag.
Vi vil at institusjonen vår skal ta vare på heile mennesket. Sjølv om hovudfokuset til mange av bebuarane er på rusen, skal vi sørge for at kroppane deira får det dei treng av god mat og drikke.

Korleis kan vi få bebuarane til å tenke meir på kosthold? Kanskje kan deltaking i matlaging få opp interessa? Nokre av måltida kan vere felles, slik bebuarane kan nyte eit godt måltid saman. Mat og måltida kan på denne måten bli forbunde med noko positivt og ikkje kun som noko livsnødvendig.

prosess: workshop 3 + 4/ Skisserande Rapportanalyse

Vi har workshop 3 og 4 etter å ha lest rapporten "Kvalitativ brukerundersøkelse blant bostedsløse i Trondheim kommune med rus/psykiske problemer" og notatet fra prosjektgruppa Nye Jarleveien til styringsgruppa Nye Jarleveien.

stabile buforhold
arbeidserfaring
fengselsfølelse
damebesøk
sleppe å vere einsam
låse eiga dør
ikkje bu i 1.etg
ikkje sentrumsnær bustad
arbeidskollektiv
gratisbuss
nytter ikkje berre snakke om problema
lese- og skriveopplæring
mekking
ein slags familie
skåne borna for miljøet her
separat leilegheit i vanleg bumiljø
45 enheter
store pleie- og omsorgsbehov
tryggleik på natt
kulturbygging
behov for skjerming
gjesteplassar

inspirasjon: Åpen Anbudskonkurranse

Trondheim Kommune har den siste tiden vurdert om det i Prosjekt Nye Jarleveien skal avholdes totalentreprise (med åpen anbudskonkurranse) eller arkitektkonkurranse. The Happy Dippos har vært svært spente på denne avgjørelsen, fordi det vil kunne påvirke hvor mange forslag vi kan sammenlignes med og hvor mye meninger folk (og eventuelle sensorer) vil kunne opparbeide seg om prosjektet. Det kan i en sensursammenheng være mer gunstig med totalentreprise fordi færre arkitekter da blir involvert og færre (konkurrerende..?) alternativer kommer opp. Samtidig vil en arkitektkonkurranse kunne skape mer blæst rundt prosjektet og økt medieoppmerksomhet, noe vi selvsagt mener er til alles beste. Vi kan også låne fra andres forslag til vårt eget prosjekt dersom vi oppdager gode løsninger.

Det er nå avgjort at Nye Jarleveien blir åpen anbudskonkurranse og vi skåler i kaffe og satser på at all mediedekning rettes mot oss - som det spreke alternativet til totalentreprenørens! :D

prosess: workshop 1 + 2/ Skisserande Rapportanalyse

Vi har hatt våre første workshops; Skisserande rapportanalyse.
Etter å ha lest x antall rapportar, fann vi ut at vi måtte få noko meir arkitektonisk ut av det vi hadde lest. Vi vil tenke meir bygg-og stadsspesifikt!
Vi tok ut setningar og ord frå rapportane vi fann interessante, og lagde raske skisser på ca 1 minutt til kvar setning/ord. Noterte litt tankar rundt skissene våre, og presenterte dei for kvarandre etter kvart.

Workshop 1: basert på rapporten Prosjekt Nye Jarleveien 10, Boligtiltak for rusmisbrukere (Trondheim Kommune, Boligenheten).

Workshop 2: basert på rapporten Studietur til København, Prosjekt Jarleveien 10 (Trondheim Kommune, Boligenheten).

I desse workshopane har vi jobba raskt og intuitivt.
Vi lar pennen jobbe for oss.

eigarfølelse og stoltheit
positivt signalbygg
mulighet for å ta seg ein røyk
hjelpemiddel som rullator, rullestol og spesiell seng
krav til innebod
oversikt for bebuarar
spiseplass byggast på staden
system for tilstrekkeleg sikring
kommunikasjonsåre for personale
ikkje resepsjonsløysing
kvar sone adskilt
ikkje klatre i fasaden
samlingar
basecamp
grønne lunger
lydnivå
plass til besøk
fellesrom med kneipestemning
tv-rom
å einsarte det vil vere dumt
omgivnadane må ikkje vere for pene
langbord på kjøkkenet
morgenkaffe
stor aksept for ustabilitet

sted: Stolt

Agnete la helgens søndagstur om Kafé Stolt i Ilsvika, en kafé drevet av rusmisbrukere. Stedet bærer ingen synlige preg av arbeidsstokkens spesielle fortid, men ser tvert imot svært tiltalende og profesjonelt drevet ut. Konseptet har fått god omtale i diverse medier som et ledd i arbeidstrening av tidligere rusmisbrukere, og Stolt har tidligere blitt kåret til Trondheims tredje beste utested, til tross for at det ikke serveres alkohol, og det stenges klokken 20. Spesielt interesserte vil selvsagt også legge merke til monteret med håndarbeid produsert ved Stavne Gård.  Navnet Stolt underbygger mestrings-tanken vi har diskutert tidligere.

Vi noterer oss Stolt som et mulig konsept å videreføre til Nye Jarleveien, der det planlegges plassering av ulike arbeidstrenings-funksjoner i første etasje. 

prosess: Studietur

Vi planlegger studietur og kartlegger mulige institusjoner og foregangseksempler å besøke på vår vei.

Borgestadklinikken i Skien:
Behandlings- og kompetansesenter for rusrealtert problematikk.
Poliklinisk behandling, dagpasientbehandling og innleggelse på døgnbasis.
Spisskompetansen til Borgestad er gravide og familiar med små barn, og forebygging eit viktig stikkord i deira arbeid.
Borgestad fungerer som eit kompetansesenter for heile Helseregion sør. Kan vi lære noko av korleis dei er organisert, korleis deira behandlingssenter er utforma?
Les mer om Borgestad

Stokka Sykehjem i Stavanger:
Avdeling med tilbud for rusmisbrukere eller tidligere rusmisbrukere med behov for hjelp til å ivareta daglige gjøremål og egenomsorg.
Eneste kommunale tilbudet i Norge som er spesialtilpasset eldre rusmisbrukere.
Kun 8 plasser.
Målsetting at pasienten, under kontrollerte forhold, har best mulig livskvalitet med sin rusproblematikk.
Stokka har et svært mye mindre tilbud enn det Jarleveien kommer til å ha, og det kan være interessant å høre deres tanker rundt størrelsen. Vi lurer veldig på hvordan avdelingen håndterer andre typer rus enn alkohol.
Les mer om Stokka

Forchammersvej i København:
Spesialinstitusjon og kommunens behandlings-, hjemløs,- pleie- og botilbud til rusavhengige med særlige helbredelsesproblemer.
Svært langvarig behandling, få utskrivninger.
Gjennomsnittsalder over 40 år.
Flere ulike avdelinger, driver også botrening, og har kafe tilknyttet institusjonen som drives som arbeidstrening.

Vi lurer på balansegangen mellom institusjon og "egen bolig", mellom tvang og frihet, hvordan ulike brukergrupper defineres og skilles og hvordan bruk av rus håndteres i det daglige. 

Les mer om Forchhammersvej her

prosess: Uttak av diplom

Idag fylte vi ut skjema, skreiv under og herved tatt ut Diplomen.
Let the games begin.

smalltalk: Eldre rusmisbruker

Foto: Lars K. Flem

Vi leser en interessant artikkel om Stokka Sykehjem, og legger særlig merke til følgende avsnitt:

Rusavhengige passer sjelden inn på vanlige sykehjem. De blir pleietrengende i yngre alder, og har slett ikke interesse av sangstunder og bingo med 90-åringer. Andre eldre kan også føle seg støtt av de rusavhengige. Demente trenger ro, og tåler dårlig forstyrrelse fra rusavhengige.

Som tidligere nevnt; en gammel rusmisbruker er ikke gammel. Det er bare kroppen som har levd litt mer. Nye Jarleveien får elementer av både pleiehjem, sykehjem, aktivitetssenter, omsorgsbolig, kommunal bolig og gamlehjem, for personer som synes rus er et ok element å ha i livet sitt. Da kan man ikke slavisk kopiere det som finnes fra før. Vi må lage noe nytt.

prosess: Tidligere diplomarbeid

Vi har tilbragt noen dager på Biblioteket for Arkitektur/Bygg/Design og fordypet oss i fordums diplomarbeid fra tidligere studenter. Ettersom ingen har tegnet nøyaktig et slikt bygg som vi skal tegne før tok vi utgangspunkt i oppgaver som hadde innslag av psykologi, eldre, behandling av ulike lidelser og lignende.

Det mest framtrendende fellestrekket i de tidligere studentenes utgangspunkt er at flere baserer sine arkitektoniske utforminger på begreper som identitet, trygghet og frihet -verdier som vi allerede har avdekket at vil være grunnleggende Nye Jarl