folk: Odd Gjerpe

Vi sitter i dette øyeblikk på flybussen på vei mot Værnes. Skal møte Odd Gjerpe, Eiendomssjef i Blå Kors Norge, en mann vi tror kan veldig mye, både om rusbehandling og om bygninger til formålet.

inspirasjon: Nykter

1. Nykter
Jeg er nykter på 11. dan, et levende lik
Denne tilstanden er i sannhet helt unik
Og helt uten tvang, ja det går an
Bare vær blakk nok, og drikk masse vann
Men bakdelen med dette livet er at det er jævla kjedlig
Hva ska man gjøre når man egentli aldri har gjort no særlig
Jeg går ned gata, og sola svir
Og alle folka som går forbi
ser ut som om dem hater meg lidenskaplig
Jeg er paralysert og paranoid,
og verst av alt jeg er nykter nå
Jeg er edru på 17. døgnet, jeg er glad jeg TV
Jeg har lagt på meg 4 kilo, jeg har bynt å leve
Jeg går aldri ut mer, jeg er redd fulle folk
Dem smiler så merkli, og prater alt for høyt
Jeg er nykter på 30. døgnet, jeg har slutta å svette
Videosjappa er utbrukt, jeg vurderer å sprekke!
Jeg går ned gata, og sola svir
Og alle folka som går forbi
ser ut som om dem hater med lidenskaplig
Jeg er paralysert og paranoid,
og verst av alt jeg er nykter nå
Jeg går ned gata, og sola svir
Og alle folka som går forbi
er ut som om dem hater med lidenskapli
Jeg er paralysert og paranoid
og verst av alt jeg er nykter nå

Joachim Nielsen

Det er viktig og avgjerande å ha noko å gjere og fylle dagen med i ein slik prosess for å ikkje havne tilbake i gamle mønster.

tema: boligpolitikk

Den overordnede visjonen for norsk boligpolitikk er at "alle skal kunne bo godt og trygt". Dette er også slagordet for Husbanken. Av St.prp.nr.1 (2006-2007) fra Kommunal- og regionsdepartementet (KRD) fremgår det at det er et hovedmål i politikken å skaffe boliger tilvanskeligstilte på boligmarkedet, og hjelpe dem slik at de kan bli boende i boligen. Personer med usikker eller lav inntekt og liten egenkapital skal ha mulighet til å etablere seg i egen bolig. Av handlingsplan for fattigdom, som ble lagt frem sammen med stasbusjettet for 2007, er det et mål at flest mulig skal eie sin egen bolig.

Kommunalkomiteen sier i sin innstilling til St.meld.nr 23 (2003-2004) at ingen skal tilbys midlertidig bolig i mer enn tre måneder. I Stortingsmeldingen understrekes det at midlertidig husvære hvor personer med rusproblemer oppholder seg, ikke er egnet sted for barnefamilier, barn og unge. I handlingsplanen mot fattigdom blir det sagt at varig bolig skal tilbys framfor hospits og andre midlertidige botilbud. Undersøkelser viser at leietakere hovedsakelig er unge, eldre og vanskeligstilte, dvs. utsatte grupper på boligmarkedet. Boligene disse bor i har gjennomgående dårligere standard enn andre boliger. Disse marginale gruppene har dermed gjennomgående dårligere boforhold enn andre. Noen steder har det gått så langt at utleiegårder blir oppfattet som sosiale gettoer. Leietakerne i disse boligene blir utsatt for sosial eksklusjon og stigmatisering.

Fra rapporten Hvordan går det nå? av Marianne Garvik, Thomas Hugaas Molden og Berit Berg

Hvordan kan man unngå denne stigmatiseringen? Hvordan kan en sosial bolig framstå som et positivt sted å bo? Hvordan må man formgi et bygg for å gjøre det attraktivt for vanskeligstilte å bo der?

inspirasjon: Understenshöjden

Understenshöjden er eit økologisk bustadsområde ca 15 minutt utanfor Stockholm. Området består av 44 leilegheiter fordelt på 14 ein- og to etasjershus plassert på 5 "gårdar". I tillegg til desse gårdane inneheld området óg eit felleshus.

Bebuarane blei organisert i studie- og arbeidsgrupper, bl.a. "hus og helse", "kretsløp" og "økonomi og fellesskap". Store delar av utforminga av prosjektet skjedde på grunnlag av bebuargruppa sine ønsker for sin framtidige heim. Nokre av kvalitetane som blei prioritert gjennom heile planleggingsprosessen var fokus på det økologiske og miljøvennlege, og reine arkitektoniske kvalitetar som vakre vindauge, stor takhøgde, tregolv, alternative planløysingar og sunne materialer.

Naturen rundt satt mange føringar for korleis området blei planlagt. Målet var å spare så mykje natur som mogleg, og husa skulle verke som dei var "nedsänkta från luften". Vegar og bygg er planlagt slik at dei ligg imellom trea.
Husa står "på tå" på pilarar for å spare sjølve bakken husa står på.

Eit viktig mål var at husa skulle bli så vakre som mogleg, og at følelsen når ein var på staden og inne i husa skulle vere så god som mogleg. Vindauge og materialer blei det jobba mykje med, og målet var å få til eit godt lysinnslepp og berekraftige hus som kunne tole tidas tann.
Kvart hus blei planlagt i detalj saman med arkitekten, med ulike moglegheiter for plassering av vindauge, storleik på rom, påbyggingsmoglegheit, med eller utan vedovn etc.

Husa er plassert i "gårdar" eller tun, med eit felleshus der større arrangement og stormøter finn stad. I felleshuset ligg óg vaskerom, leikerom, kontor og felles snekkerverkstad.

Det økologiske var eit av utgangspunkta for dette prosjektet. Målsettjinga var å løyse energiforsyninga med fornybar energi. Kvart hus har solceller på taket, og i bustadområdet har dei egen ovn som blir dreve av biobrensel.
Alt husavfall blir kildesortert. Kompostbingar står utanfor husa. Ein resirkulerer óg gamle ting ved å sette det i eit gjenvinningsrom der andre hushald kan hente det dei måtte ønske å ha.

Kollektivtanken står sterkt i Understenshöjden, og prosjektet er på den måten ganske spesielt. Bebuarane tek seg av sine private område, samstundes som mykje foregår i fellesskap. Dei gjer felles innkjøp frå ein økologisk bonde i nærområdet, har såkalla Understensmat, og alle hjelper kvarandre på sine måtar. Dei har ei eiga "energigruppe", "avfallsgruppe", si eiga webside med diskusjonsforum osv.
Fokuset på fellesskapet er ein av grunnpilarane i Understenshöjden, og kjemien mellom bebuarane er på mange måtar avgjerande for at prosjektet skal fungere 100%.

"Gemenskap är viktigt, men der är inte bara på gott. När människor står på sin tomt eller i sitt hus och säger att de vill ha det på ett särskilt sätt, det är då man kan få konflikter. Men vi har lärt oss att det går att lösa dem. Just nu är det härligt att känna att många medlemmar är så nöjda, att de känner lyckan i att ha fått bygga sitt eget hus som de bestämmer mycket över själva."
Innflyttar i Understenshöjden


Det er klart at for å bu i eit slikt fellesskap der så mykje er basert på felles aktivitetar og innsats, må ein vere inne i denne tankegangen, og villig til å ofre ein god del av seg sjølv for at det skal kunne fungere.
Det vi kan ta med oss vidare frå dette prosjektet er det økologiske aspektet og korleis dei jobba med dette frå dag ein i planleggingsfasen. Korleis materialvalg, vindusplassering og alle slike valg ein tek i planleggingsfasen ikkje berre spelar inn på energibruken til huset, men óg på trivselen og opplevinga av dei ulike romma.

Kjelde: http://www.understenshojden.se

smalltalk: Å ha ein heim

Å ha ein stad å bu er ikkje nødvendigvis det same som å ha ein heim.

tema: Nye Jarleveien

Foto: Trondheim Kommune
Vi har fordypet oss i rapporten Prosjekt Jarleveien 10 - Boligtiltak for rusmisbrukere, utgitt av Boligenheten i Trondheim Kommune.

Rapporten er svært fyldig, innholdsrik og detaljert, og vi har notert følgende utdrag:

Nye Jarleveiens verdigrunnlag skal være at det er aksept for å ruse seg. Det innebærer at rusbruk må aksepteres som en viktig del av den enkeltes hverdag. Det skal bygges opp kompetanse rettet mot at beboere skal oppleve å bli avholdt for den han er og møtes med anerkjennelse. En slik aksept innebærer at kompetansen må ligge i balansegangen mellom den enkeltes frihet til å foreta egne livsvalg, tjenesteyters aksept for valget som foretas, holdt opp mot det offentliges ansvar for å sikre beboers velferd.
Prosjektgruppa mener at ved etablering av Nye Jarleveien vil Trondheim kommune kunne gi et samlokalisert tilbud til personer med rus- og atferdsproblemer slik det er skissert i Boligprogrammet.
Utforming av leiligheter og materialvalg har stor betydning for utformingen av nybygget. Brukermedvirkning ved å bestemme fargesetting vil skape gode relasjoner til egen bolig. De som bor må få et eierforhold til hjemmet sitt. Familierelasjoner viktig – plass til besøk.
Som en del av forslaget om en tjenestemodell introduseres også basecampmodellen i stedet for den tradisjonelle basen som ofte blir et samlingssted for de ansatte. Målet er at de ansatte i større grad skal aktiviseres og være rettet ut mot beboerne der de bor.
Ved å gi bygget en spennende arkitektonisk uforming og god kvalitet, sammen med integrering av kunstnerisk utsmykning, kan dette bidra til å lage et pilotprosjekt og et positivt signalbygg som vil tilrekke seg fagfolk. Et positivt bygg vil gi beboerne eierfølelse og stolthet over å bo der.God kvalitet vil også bidra til at byen og omverdenen kjenner bygget, og med det hjelpe til å gi det et positivt sosialt løft. De valgte brukergruppene kan medføre ekstra stor slitasje av bygget, og kvalitet i valg av materialer og løsninger som tåler hard belastning er viktig for å unngå at bygget slites ned.
Rusavhengige er personer med ulike behov og ønsker i forhold til hvor man står i livet. Generelt har de fleste et ønske om privatliv, og å kunne låse døra og være trygg. De har videre ulike behov for oppfølging eller besøk/ ikke besøk, og det dreier seg ikke bare om å ha et hjem (et sted å hvile). En endringsprosess krever også aktiviteter, sysselsetting, samt en lang, intens og målrettet samhandling.

Kilde: Prosjekt Jarleveien 10 - Boligtiltak for rusmisbrukere, Trondheim Kommune

prosess: Scenarier

I om med at vi ikkje har problemstillinga for prosjektet vårt heilt i boks, må vi jobbe med ulike scenarier etter kvart som aktuelle problemstillingar dukkar opp. Vi har tatt for oss potensielle prosjekt og diskutert og skissert opp kva vi tenker, kva vi lurer på, kva vi vil jobbe med osv.

inspirasjon: Radioreportasje om mamman til en Rusmisbruker

Som reporter i Mellom Himmel og Jord på NRK P1, laget Agnete i 2004 en radio-reportasje om livet til Gudveig Eikeland, mor til en rusmisbruker.

Les om innslaget her
Hør innslaget her

Reportasjen minner oss på at også de svakeste i samfunnet har pårørende; foreldre, venner, barn, tanter og naboer, og at disse selvsagt er opptatt av deres beste. Et godt behandlingstilbud hjelper ikke bare rusmisbrukeren, det hjelper også hele det "friske" miljøet rundt dem.
Det gir håp.

smalltalk: Bakenforliggende årsaker

Foto: larskflem

I vår research ser vi tydelig at svært få kun sliter med rusmisbruk alene. De aller aller fleste har en tilleggslidelse, noe de sliter med, en bakenforliggende årsak til at de en gang begynte med rus. Samtlige har hatt et behov for å reagere på en ytre eller indre faktor; seksuelt misbruk, psykiske lidelser, foreldre med rusproblemer, ADHD osv. Rus er kun en av mange måter å reagere på helt normale følelser på - men det sees på som en unormal reaksjon fra samfunnets side. Andre måter å regaere på livets hardeste utfordringer på; anoreksia, depresjoner eler selvskading - er mer håndfaste og konkrete for samfunnet å håndtere - rusen innebærer så mye mer, og faller på siden av det psykiatriske hjelpetilbudet.

It`s not the fall that hurts.

Hvordan kan vår arkitektur bidra til å gjøre noe med de bakenforliggende årsakene til rusproblemene? Kan målet være å få bukt med disse, og ikke rusen i seg selv? Hva skjer med behovet for rus hvis de indre forholdene i mennesket bedres? Kan man akseptere rus likevel, eller må nykternhet alltid være hovedmålet?

prosess: Forslag til oppgave

Vi har vært i kontakt med Trondheim Kommune, og fått et hett tips til problemstilling for diplomoppgaven. I rådmannens fagstab jobbes det nemlig med en ny type institusjon for rusmisbrukere som ikke vil slutte å ruse seg, men som trenger pleie og omsorg. Institusjonen skal bygges i 2010, og kommunen er allerede igang med utredning av behov og analyse av program.

Nye Jarleveien er planlagt skal være et godt botiltak for personer som ellers har prøvd det meste, og som har vandret mellom ulike botiltak og institusjoner, og som ikke er i stand til å bo i egen ordinær bolig, verken kommunal eller privat eid.
Mange av rusmisbrukere som i dag bor i kommunal bolig og som er til sjenanse for naboer/bomiljø har ikke tjenesteoppfølging som treffer deres behov, og i perioder henvises de til opphold på Furulund og Fossen rusomsorg. Nye Jarleveien vil kunne gi de med størst problemer et kvalitativt bedre og varig botilbud med tjenesteoppfølging.
Notat fra Styringsgruppa for Prosjekt Nye Jarleveien

En slik institusjon vil kunne inkludere flere av områdene vi finner spennende og utfordrende ved rusbehandling og arkitekturpsykologi;
- ulike behov knyttet til kvinne vs mann,
- hvordan føle seg fri men samtidig ivaretatt
- mestring og identitet

Det utelukker forøvrig til en viss grad vår visjon om springbrettet, og vil ikke være stedet man starter for å gå over i en ny tilværelse.

Vi går i tenkeboksen og skisserer på ulike scenarier.

tema: Kvinner vs. menn i rusomsorg

Bilete: Edvard Munch

Blandt rusavhengige er menn i fleirtall, og på grunn av dette legg ofte menn sine behov malen for behandlingstilboda, og dei er ikkje alltid så godt tilrettelagt for kvinner.
Det at menn utgjer eit betydeleg fleirtall i rusmiljøet, gjer at dei generelt får meir merksemd enn kvinner.

Der fins grunnleggande forskjellar mellom kvinner og menn, og dette støttar tanken på at kvinner og menn treng eigne tilbod innan behandling og óg i rusomsorgen.

Forenkla kan ein seie at kvinner er lært opp til å gi omsorg. Uavhengig av miljø og situasjon blir kvinner sosialisert til å gi omsorg. Menn er opplært til å ta iomt omsorg.
Undersøkelsar blandt rusmisbrukarar viser at i subkulturar som rusmiljøet er tradisjonelle kjønnsrollemønster sterkere enn i andre miljø. Kvinner i rusmiljøet opplever ofte at dei har vanskeleg for å ta imot omsorg, og dette gjer det vanskelegare å nå inn til desse kvinnene og bli kjent med dei.
I rusmiljøet er ofte kvinnene sin bagasje av noko anna art enn menn sin. Kvinnene har kanskje opplevd overgrep og misbruk, og dette kan vere ei medverkande årsak til at det er tøffere for kvinner å bli nykter enn for menn. Kanskje må ein nærme seg kvinnene på ein annan måte enn menn for at dei skal kjenne seg trygge og komfortable? Kan ein legge opp til aktivitetar som passar betre for kvinner?

Metadon er ikke angstdempende. Skyldfølelsen kommer – vi er gjerne mødre – det er vanskelig å takle og tenke på ungene. [...] Når vi begynner å bli nyktre kommer den dårlige samvittigheta for ungene og slikt til overflata.

Alternative behandlinger, jeg tror veldig på det, å gi folk en god opplevelse. Å gå inn i en dusj er ikke det samme som å legge seg i et badekar. Mange av kroppene er veldig slitne og herja med. Nøkkelen, alfa og omega, er å finne roen, senke skuldrene og vite at ”her kan jeg være”, takle at noen dager er verre enn andre, takle rastløsheten.

Vi syns det er spanande og fascinerande at kvinner og menn har så ulike behov i rusomsorgen. Er dette noko vi kan jobbe vidare med? Kva må vere til stades for at eit behandlingstilbod skal vere betre egna for kvinner og den bagasjen dei har?

kjelde: Rapporten "Kvinners behov", utarbeida av Frelsesarméen i forbindelse med opprettelsen av kvinneavdelinga på Gatehospitalet.

smalltalk: Relativ alder

Gamle rusmisbrukere er slett ikke gamle
Det er bare kroppen som har levd litt ekstra

funfact: Happy Dippos!

For alle der ute som ikkje veit så godt kven vi er, tenkte vi å presentere oss litt grundigere. Bileta er óg resultatet frå vår tidlegarenevnte fotoshoot der vi undersøkte nærmere måtar å ta bilder av folk på.
Så hei! Her er vi, the happy dippos :)



Hege Schjønhaug
Hege er 25 og kommer fra Sykkylven på Sunnmøre. Hun har akkurat flyttet tilbake til Trondheim etter et år i hjemkommunen, der hun jobbet på byggeplass og sykehjem, og tilbrakte mye tid ute i fjellet. Hege liker godt å dokumentere det som skjer av små og store hendelser i livet sitt ved å ta bilder, og på Flickr-siden kan en følge fotostrømmen hennes. Hun har studert et år i Berlin, og er innenfor arkitektur mest interessert i urbanisme, kreative prosesser og konseptutvikling.

Agnete Syrtveit
Agnete er 28 år og kjem frå Stavanger. Ho er utdanna journalist og er generelt opptatt av kommunikasjon og å få arkitekturen ut til folket. Agnete har blogga fast på Hør hør! i fleire år, og kan også følgast på Flickr. Det meste av fritida si har ho dei siste åra tilbragt på Studentersamfundet i Trondhjem, og ho har stor tru på frivillig arbeid. Innanfor arkitektur har Agnete størst interesse for brukertilnærming, energivennleg prosjektering og stedsutvikling.

funfact: Agnete i Klassekampen

Agnete har blitt intervjua av Klassekampen, som representant for morgendagens arkitekter. Les saken her.

prosess: Photoshoot

Vi har hatt photoshoot, både for å feste oss selv som diplom-team til filmen, samt forske litt på hva slags format vi skal jobbe med videre til bruk i våre intervjuer. Seansen vekket interesse hos forbipasserende, og særlig Inger ble interessert i hva å se vi jobbet med.

folk: Veileder Steffen Wellinger

Foto: Anne-Lise Aakervik, Arkitektnytt
Da er hovedveileder for diplomoppgaven vår på plass; Steffen Wellinger ved Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning skal følge oss i prosessen fram til oktober.

inspirasjon: Alvar Aalto

"Ei humanisering av arkitekturen."

Alvar Aalto (1898-1976) tel ved sida av Le Corbusier, Mies van der Rohe og Frank Lloyd Wright til "dei fire store" innan arkitekturen frå det 20.århundre. Aalto var finsk arkitekt og designer.

I 1935 grunnla han saman med blandt anna kona Aino møbelfirmaet Artek.

Frå 1940 var Aalto professor for arkitektur ved Massachusetts Institute of Technology i Cambridge.

Tilsaman tok Aalto del i omlag 200 prosjekt, rundt halvparten av designa hans blei utført.

Aalto har eit omfattande arbeid å vise til, men eit prosjekt eg meiner er av spesiell interesse for vår diplom er Sanatoriet i Paimio i Finland. Dette sanatoriet for turberkolose og andre lungesjuke gjeld som eit mønstereksemplar på rasjonalismen og eit ikon på det klassiske moderne. Med dette bygget fekk Alvar Aalto sitt internasjonale gjennombrot som arkitekt.

Aalto jobba utanifrå og inn i dette bygget. I tillegg til å plassere romma i forhold til solforhold og naturen rundt, la han ned eit betydeleg arbeid i planlegginga av interiøret. Ved å arbeide så grundig med interiøret ville Aalto oppnå ein så positiv som mogleg psykisk effekt på pasientane. Golva var malt i varme fargar, og lyskjeldene på pasientromma plasserte han slik at liggande pasientar ikkje fekk lyset i augene. Han studerte nøye solvinkelen i forhold til pasientromma. At pasientane fekk nok frisk luft inn på romma frå den omkringliggande skogen var òg på agendaen til Aalto. Han hadde til og med ein idè om korleis taket på pasientromma skulle sjå ut. "Taket på rommet skal vere som fargen på himmelen".

I dei offentlege romma i sanatoriet valgte Aalto å bruke fargane blå, gul, grå og kvit, som skulle skape ei frisk og lystig, men samtidig fredfull atmosfære.

Han designa òg ei rekke egne møblar spesielt til dette sanatoriet, som til dømes den kjende Paimio-stolen. Tuberkolose blei behandla med blant anna frisk luft, så han teikna óg solstolar til terassen. Andre ting som blei designa spesielt til dette bygget og brukergruppa var dørhandtak og vaskar til pasientromma som rann stillere enn normalt.

Dette er arkitekturpsykologi på sitt beste. Aalto viser stor omtanke for dei som skal bruke sanatoriet ved å designe og utforme kvart rom slik det skal tene brukaren på best mogleg vis.
Vi studerer og lar oss inspirere!

inspirasjon: Michelle Ramin

Michelle Ramin blandar teikning i svart/kvitt og maling i sine bilete. Teiknar mykje bygningar og industrielle ting i ei urban setting. Fint komponert og utført, og noko av det beste er at du kan sjå handa bak teikninga i bileta. Likar den røffe stilen, og dei ulike laga i bileta hennar.

inspirasjon: Estetikk og etikk

Det er synd på de mennesker som bor i uverdige hus, ikke bare fordi det ødelegger deres helse, men også deres moral. Samfunnets første mål er å gi menneskene et hjem. Menneskets hjem er den faktor som karakteriserer en sivilisasjon.

Le Corbusier

inspirasjon: Skisser

Agnete har vært på utstillingen til Birgit Cold på Ni Muser, og vi har blitt inpsirert til hyppig bruk av skisser i vårt videre arbeid.

smalltalk: Mestring

Vi leser om Hveita Fotballag, om Dagsverk og snekring på Dora, om Sorgenfriselgere og om riding.
Det handler om mestring og vi diskuterer hvor lite som ofte skal til før den gode følelsen oppstår og hvor viktig den er.
Kafe Stolt har sett det for lenge siden - å drive fram noe, ved hjelp av sine egne "bare hands", og evner trent opp over tid, gjør noe med selvfølelsen, med troen på seg selv, på mulighetene.

Hvordan kan vår arkitektur bidra til å øke mestringsføelsen - å gjøre noen stolte?

smalltalk: Å invitere nokon heim

Det er noko anna å møtast heime hos nokon enn å møtast på ein kafé.
På ein kafé har du ikkje dine eigne koppar, kaffe du har kokt sjølv, dine eigne ting på veggane. Det kan bli litt mykje kafé. Det kan bli litt for nøytralt.
Av og til er sjølvsagt kaféen den rette staden å møte folk på.

Men det å samle folk i heimen er fint.

Ein gjer ein ekstra innsats når ein ventar besøk, ryddar litt, vil gjerne vise heimen frå si beste side, og på den måten også seg sjølv frå si beste side. Snart kjem gjesten, du hiv deg rundt, set på kaffen og rettar på duken. Vil gjere det så fint som mogleg for den som kjem. Du gidd å gjere dette ekstra for gjesten din.

Boligen og heimen din er ein del av identiteten din. Heimen din er så nær deg. Korleis du har det heime viser ein del av den du er. Å bli invitert heim til nokon er noko anna enn å møtast på kafé. Heime hos folk får ein som regel eit klarere biletet av kven personen eigentleg er, og det er derfor det er spesielt hyggeleg å bli invitert heim til nokon óg.

Kva må vere i ein heim for at du skal ville invitere vennar og kjente hit? Kva må den innehalde for at den skal vere ein del av deg?

prosess: Research-race

Vi har pløyd oss gjennom nesten samtlige utgaver av Sorgenfri, skribla og streket, tegnet og notert, og lett iherdig etter de røde trådene å ta med oss videre i arbeidet.

tema: God Arkitektur

En klassisk definisjon av arkitektur er kombinasjonen av holdbarhet, brukbarhet og skjønnhet. Denne definisjonen er fremdeles gyldig når grunnleggende kvaliteter ved god arkitektur skal beskrives.

• Holdbarhet – gjennom valg av konstruksjoner, utføring av håndverk og bruk av materialer.
  
  
• Brukbarhet – ved å gi virksomheten hensiktsmessige rammer, og fleksibilitet nok til å tåle endringer i organisasjon, teknologi og drift.
  
  
• Skjønnhet – i valg av løsninger, materialer og også utsmykning som skal være med på å skape en positiv atmosfære i bygningene.

Fra "Hus for Helse - Framtidens St.Olavs Hospital"

folk: Ragnhild Aslaksen

Foto: Olav Ødegården, arkitektnytt.
Dette er Ragnhild Aslaksen, ei dame vi tror vi har mye å lære av.
Ragnhild har utarbeidet prinsipper for design av St. Olavs Hospital ut fra ideene i konkurransens vinnerutkast, og gjort nyskapende arbeid for å fremme pasientperspektivet.

Ragnhild mener at utforming av ”gode rom” ikke bare dreier seg om funksjonalitet og estetikk, men har like mye å gjøre med etikk, empati og forståelse for psykologiske prosesser. Fokus er flyttet fra designerens realisering av kunstneriske ambisjoner til pasientens behov for opplevelse, trygghet, integritet og verdighet. Samtidig fremheves respekten for de viktige og vanskelige oppgavene som skal utføres i et sykehus og de krav som dette stiller til utformingen av omgivelsene.Fra formveilederen «Rom for helse».

Kilder:
Arkitektnytt
Sykehusplan.no

sted: Kvinne-barnsenteret ved St.Olavs hospital

Et sted vi godt kunne tenke oss å dra på befaring

Utsikt til de grønne lungene – og dagslys inn i bygget – er et essensielt prinsipp. Vindusvegger preger inngangspartiet slik at man ser rett ut i den indre hagen når man kommer inn. Store vindusflater og åpning mellom fløyene i hvert enkelt bygg og mellom sentrene, hjelper dagslyset til å vandre gjennom byggene. Dette grønne gårdsrommet blir et visuelt ankerfeste ved at korridorer med glass vender inn mot gårdsrommet og hjelper folk til å orientere seg i byggene. Vann er gjennomgående element i gårdsrommene, og planter, trær og blomster vil skape et frodig og grønt miljø. Naturmaterialer som tre og stein er i stor grad brukt i veggflater, sittegrupper og stier å vandre på. - Vi har vært opptatt av å lage helsebringende sykehus. Vi har gjort mye for å få inn dagslys og åpne opp. Det er gjort mye forskning på at kontakt med natur er bra for mennesker. Vi mennesker er av natur og må næres av natur, særlig når vi er syke (Aslaksen)

Fra Tidsskrift for den norske legeforening

smalltalk: Rus og religion

Foto: Jon Eeg/Scanpix
Vi snakkar om korleis mange tidligere rusmisbrukarar, kriminelle etc blir kjempekristne. I presentasjonen vi las fra Pajulo, las vi om "Mentalizing", som handlar om det som opptek deg mest der og då. I ein rusmisbrukar sin kvardag er det rusen, og det å ruse seg, som befinn seg i dette tankerommet. Og i tilfellet med dei som blir superkristne, har Jesus tatt over dette "rommet" som rusen tidligere hadde. Kanskje det er derfor dei blir så ekstremt kristne, fordi rusen har hatt ein så stor og intens del av deira mentale rom, at for å fylle dette, må det bli veldig ekstremt for at dei skal bli tilfredsstilt?
Målet med det Pajulo skriv i "Keeping the baby in mother's mind" må vere å få barnet og det som skjer rundt barnet i fokus hos mora. Erstatte rusen i det mentale rommet med barnet.

funfact: Officesupply #1

På veien til å bli et fullverdig kontor, har vi fått oss scanner.
Åpner for muligheten for å publisere bl a skisser asap.

prosess: Leselekse

Foto: Wad/Danielsen Photography AS
Vi kjøpte hele opplaget (7 av 8, nr 2 var utsolgt) av Sorgenfri, og har fordelt dem mellom oss som høyst relevant helgelektyre.

sted: Sorgenfri

Foto: Mariann Dybdahl, Adresseavisen.

Vi har besøkt redaksjonen i Sorgenfri, gatemagasinet i Trondheim, hvor halvparten av salgspris går til selger.

Redaksjonen ligger i Dronningens gate 66, og har åpent hverdager 09-15. Her stikker selgere og journalister sporadisk innom, og avisen vektlegger at den står på utsiden av de ulike institusjonene som finnes for rusmisbrukere.

Vi fikk snakke med daglig leder Erlend Paxal og redaktør Dag Rønning, som begge har god innsikt i miljøet og hva som foregår på gateplan.
De gav oss tips til flere ulike aktører innenfor rusomsorg, og gjorde oss oppmerksomme på at det finnes veldig mange ulike meninger om rusbehandling - og at de som jobber på institusjonene bare har noen av dem.

tema: Marjukka Pajulo

Marjukka Pajulo er en av verdens ledende forskere på tilknytningsteori.
På konferansen Barnet & Rusen, ved Borgestadklinikken i 2007, holdt hun presentasjonen "Keeping the baby in mothers mind".

En veldig bra framstilt og nyttig oversikt for oss som prøver å sette oss inn i problematikken barn/mor/rus.

folk: Live Nygård

Vi har møtt Live Nygård, som jobber som psykolog ved Lade Behandlingssenter.

Live gav oss først og fremst en innføring i behandlingstilbudet for rus og barnevern i Trøndelag, og fikk også snakket litt om feltet hun brenner for; sped- og småbarnspsykologi, og hvordan tidlige relasjoner påvirker barns utvikling og psykisk helse.

Live jobber ved Avdeling for gravide og småbarnsfamilier og vekket virkelig interessen vår for institusjoner som jobber med rusproblematikk.

inspirasjon: Sangfugl

Bilde: Jacob Whibley

Hvis jeg lar det være en grønn gren i mitt hjerte, vil sangfuglen komme

Kinesisk ordtak

prosess: Intensjonsbrev

Vi har skrevet intensjonsbrev til vår mulige veileder, Steffen.
Her gjør vi rede for hva vi ønsker å få ut av oppgaven, hvor vi vil, hva vi vil jobbe med, hvorfor dette interesserer oss og hva vi ser for oss.


Mål og intensjoner, diplomoppgaven

Tema
Vi vil fordype oss i temaet arkitekturpsykologi. Hvordan kan bygningsmassen utformes slik at den bedrer vilkårene for helbredelse?
Vi vil jobbe i skjæringspunktet mellom arkitektur og helse, og har peilet oss inn på temaet rusomsorg/barnevern.
Institusjonen som begrep har en negativ konnotasjon. Hvordan kan vi som arkitekter være med på å gjøre et opphold på en slik institusjon til en mer positiv opplevelse enn det er i dag?
Vi vil bruke arkitekturen til å oppnå noe som er viktigere enn arkitekturen i seg selv, nemlig at personen blir frisk. Hvordan kan et slikt behandlingshjem utformes slik at denne prosessen effektiviseres?

Bakgrunn
Vi ble veldig inspirert at fjorårets TV-aksjon og arbeidet Blå Kors gjør i samfunnet. I denne anledning tenker vi å prosjektere noe som kan sette søkelys på tema Blå Kors arbeider med, å hjelpe mennesker som lider på grunn av rusmisbruk. Vi håper en diplom på dette tema kan bidra til å sette søkelyset på behovet for slike funksjoner i samfunnet og skape større åpenhet og bevissthet rundt temaet.

Prosjektet
Med disse tankene og idéene som utgangspunkt har vi tenkt på muligheten å tegne et barn- og foreldresenter (tidligere kalt mødrehjem) i vår diplomoppgave. Dette er en behandlingsinstitusjon for vanskeligstilte gravide og småbarnsforeldre med ulike hjelpebehov. Senteret tilbyr opphold, omsorg, trygghet og opplæring for familier med barn.

Et opphold ved et mødrehjem vil som regel være i regi av barnevernet. Formålet med et opphold ved et mødrehjem er å bistå foreldre til å bli i stand til å ivareta den daglige omsorgen for barna sine selv. De fleste mødrehjem i dag er organisert slik at hele familien kan flytte inn, dvs mor, far, barnet og evt eldre søsken. Også at enslige mødre/fedre kan ha opphold ved mødrehjem sammen med sine barn.
Intensjon

Noe av det vi finner spennende med en slik oppgave er at i tillegg til å ha rusmisbrukeren som bruker, har en også barnet med sine behov som bruker. Barnet er i dette tilfellet en ufrivillig pasient. En ting er å være innlagt på sykehus når en er syk, men det er en annen ting å være innlagt når du faktisk er frisk, som disse barna i utgangspunktet er.
Vi vil forsøke å skape en institusjon som kan være med å gjøre en vanskelig livssituasjon lettere. Et opphold på en slik institusjon er et skritt på vei til et mer normalt og sunt liv.
Vi er godt i gang med researcharbeidet, og har knytta til oss kontakter i familievernkontoret i Trondheim og Lade Behandlingssenter, Ottar og Live. Vi ser for oss at de kan brukes som faglige sparringspartnere og gi innspill i psykologiske og mellom-menneskelige forhold knyttet til bruken av funksjonene vi skal prosjektere. Både Ottar og Live brenner for faget sitt, og vi tror de kan bidra til at prosjektet får en tverrfaglighet.

mvh
Hege & Agnete

inspirasjon: Radioreportasje om sprøyterom

Foto: Scanpix/Adressa
Radioreportasjen Grønndassen fra 2005 belyser problemstillingen sprøyterom og narkomanes hverdag. Agnete fulgte, som reporter for Radioadressa, to narkomane i deres rutiner for å sette seg et skudd.

Intro: De narkomane i Trondheim VIL ha sprøyterom i byen til tross for færre overdosedødsfall de siste årene. Sprøyterom er et sted hvor stoffmisbrukere kan sette sprøyter uten at de risikerer at politiet blander seg inn. Bedre hygiene og trygghet med helsepersonell tilstede er de viktigste årsakene til ønsket

Hør reportasjen her (mp3)

prosess: Vi er igang

kaffe er kokt
google-calenders delt
to-do-lister kladdet
mailer sendt
bloggen opprettet

Diplomen har begynt