prosess: Konkretisering av visjonar

Vi jobbar med visjonane vi har for diplomoppgåva vår. Vi definerte 16. mars dei tre visjonane tryggheit, friheit og glede. Vi har spissa det litt, og tar med dei to første vidare, tryggheit og friheit. Tanken er at du vil oppleve glede om du føler deg trygg og fri. 17. mars skreiv vi om korleis universell utforming av bygget er eit middel vi kan bruke for å oppnå ei større grad av friheit. Etter påske byrjar vi prosjekteringa, då skal vi utforske og finne kva middel vi kan bruke for å nå våre mål og oppfylle våre visjonar om JV10.

Tryggheit. Friheit.

prosess: Aktivitetsgenererende aktiviteter

Vi jobbar vidare med programmet. Vi studerer nærmere den halvprivate, den halvoffentlege og den offentlege delen av institusjonen.

Det halvprivate fellesarealet er det området som eit begrensa antal boenheter deler. Dette er eit lunt område som forheld seg til få menneske. Frå den pivate boenhet er det halvprivate området neste steg på vegen ut til det offentlege.

Den halvoffentlige delen er open også for menneske utanfrå, men befinn seg mellom den private og den offentlege delen av institusjonen. Dette er tenkt som eit fellesareal der bebuarar frå heile institusjonen kan møtast. Denne delen skal generere aktivitet innad i bygget.
Dette fellesarealet skal fungere som ei nøytral sone med gode moglegheiter til å blandt anna ta imot besøk.

Den offentlige fellesfunksjonen befinn seg i gateplan og vender seg ut mot gata. Dette er Nye Jarleveien 10 ansikt utad. Dette er publikums første møte med institusjonen. Dette kan bli ei kommunikasjonssone mellom folk i nabolaget og byen, og dei som bur på institusjonen. Denne funksjonen kjem i tillegg til boliginstitusjonen, dei er fysisk adskilt frå kvarandre. Bebuarar må ikkje gjennom denne delen for å komme til og frå boligområdet sitt.
Den offentlege fellesfunksjonen skal generere aktivitet til nabolaget. Denne funksjonen er lausreven institusjoen, og gir bebuarar molegheit til å komme seg bort frå institusjonen.
Dette arealet må innehalde ein eller fleire funksjonar det er naturleg for naboar og folk i nærområdet å avlegge eit besøk.

Vi ser på mogleg innhald og funksjonar for desse områda.

prosess: Program

Foreløpig funksjonsdiagram, JV10

De siste dagene har vi jobbet med programmet til JV10. Ettersom vi ikke har fått tilgang på et endelig, oppdatert romprogram fra kommunens side, har vi basert vårt romprogram, funksjonsdiagram og virksomhetsprogram på rapporten Prosjekt Nye Jarleveien 10 fra 2007 samt Prosjektanvisning Omsorgsboliger fra Trondheim Kommune (2003). Dette er også grunnlaget som følger med anbudspapirene.

Det foreligger mange ønsker og mange krav til innholdet i Nye Jarleveien. Vår oppgave blir å finne ut hvordan alle disse best kan kombineres for at bygningen skal fungere best mulig funksjonelt og samtidig gi gode romopplevelser.

funfact: RSS-irritasjon

I vår kunnskapstørste hverdag pløyer vi internettet for aktuelle nettsider. Flere av de vi finner interessante poster jevnlig nyheter som er svært aktuelle å få med seg, MEN UTEN MULIGHET TIL Å KUNNE ABONNERE PÅ DEM VIA RSS-FEED!

Happy Dippos er frustrerte. I en hektisk e-hverdag nytter det ikke å basere seg på alskens nyhetsbrev som forsvinner i innboksen og som man ikke har oversikt over på lang sikt - bruk av newsreader er nødvendig i vårt arbeid, og vi har i dag sendt mail til et titals aktører innenfor formgiving, helsebygg, kommunesektoren og rusomsorgen og etterspurt den veldig enkle, men akk så nødvendige tjenesten.

Arkitektur (og informasjon) til folket!

funfact: Happy Dippos på Sonitus.org

Bloggen vår har blitt presentert på Sonitus.org, en nettside med en liten redaksjon som leser gjennom en uforskammet stor bunke med blogger flere ganger om dagen, ene og alene for å plukke ut de aller beste postene og presentere link til dem.

Vi fryder oss!

Kilde: Sonitus

tema: Høynivåmøte om narkotika

Foto: UNODC

Norge har deltatt på høynivåmøte under narkotikakommisjonen i Wien. Helse- og omsorgsministeren Bjarne Håkon Hanssen ledet delegasjonen.

I innlegget fra Norge sier Bjarne Håkon:

Hovedmålet må være å redusere de negative konsekvensene av narkotikamisbruk for samfunnet. Fokus bør være på forbygging. Samtidig må vi innse at vi har narkotikaavhengige mennesker i vårt samfunn. Disse menneskene bør hjelpes til et verdig liv.

Nye Jarleveien skal med andre ord løse flere av disse utfordringene; bygningen skal redusere de negative konsekvensene de narkomane skaper i sine kommunale boliger i Trondheim, samtidig som de samme personene skal hjelpes til et verdig liv.

tema: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Foto: Nav
Første januar i år trådte en ny og viktig lov i kraft; «Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven». Loven skal sikre mot diskriminering av mennesker med ulike typer handikap, og sikre god tilgjengelighet for alle i offentlige rom og bygninger. Dette vil bidra til å styrke rettighetene til alle med nedsatt funksjonsevne, uavhengig av alder.

I dag ble loven for første gang håndhevet, da reisebyrået Ving i Oslo Ving fikk den aller første uttalelsen fra Likestillingsombudet. Norges Handikapforbund varsler økt press mot virksomheter landet rundt.

Kjør på sier vi!

funfact: På plass på KIT

Da var dagen kommet for endelig å kunne flytte inn på vår permanente arbeidsplass - KIT! Etter noen timer sjauing og innredning har vi skapt oss vår lille bule som vi tror vi vil få det riktig så trivelig i.

Happy dippos :)

funfact: Diplomfest overstått

Diplomfesten ble en suksess, og vi har begynt å glede oss stort til det er vår tur til å bli hedret om et halvt års tid! Bildene fra fotogruppa er ikke ferdig redigerte enda, men assistent Lars har også tatt noen fotos:

funfact: Diplomfest

Ikveld går semesterets diplomfest av stabelen for å feire våre flunkandes nye arkitektar. Happy Dippos er med å arrangerer, så det er berre å ta på finstasen og stille opp!
Staden er KiT.

sted: Diplomutstillingen

Diplomoppgåvene til årets diplomstudentar ved Fakultet for arkitektur og billedkunst har vore utstilt denne veka på Kunstakademiet i Trondheim.
Vi har vore innom for å observere og registrere kva som har foregått det siste semesteret blant dei no nyutdanna sivilarkitektane. Nokre oppgåver hadde tema og problemstillingar som vi kjende oss igjen i, medan andre hadde same område som oss. Saman med diplomgjennomgangane på Gløshaugen har det vore ei lærerik veke.

Neste gong er det tross alt vår tur.

tema: Helseeffekter av arkitektur og design

Norsk Form har siden 2006 fokusert på Helse og omgivelser som satsingsområde og hvorvidt omgivelsene har effekt på helsen. I den forbindelse ba de Nasjonalt Kunnskapssenter for Helsetjenesten undersøke om det finnes forskning som undersøker effekter av arkitektur og design på livskvalitet og helse for pasienter ved sykehus, sykehjem eller andre institusjoner.

Resultatet ble en omfattende rapport og oversikt over hva som finnes av forskning på området helseeffekter av arkitektur og design, og en konklusjon som fastslår:

Det finnes kontrollerte effektvurderinger av fysiske omgivelser på helse. Helseeffekter av de fysiske omgivelsene kan måles gjennom kontrollerte forsøk, og kan bidra til å skape et relevant og pålitelig bilde av hvordan arkitektur og design kan brukes som helsebringende virkemiddel. Eksperimentelle forsøksdesign bør i større grad utnyttes i dette fagområdet.

tema: Universell utforming

”Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming”

The Centre for Universal Design ved North Carolina State University

Ved å forholde seg til universell utforming frå første planleggingsdag, kan ein få til ei utforming som inkluderer flest mogleg menneske. Det er ikkje meininga å måtte spesialtilpasse bygget til ei spesiell gruppe menneske. Målet er at alle, uansett funksjonsevne, skal kunne bruke dei same bygde omgivelsane. På ein likeverdig måte. Ein ser altfor ofte elendige ekspempel på korleis rullestolheiser og store ramper har blitt montert på i etterkant. Sjølv om bygget blir tilgjengeleg føler ein seg ikkje inkludert. Ein må kunne bruke bygget på same måte, ikkje på ein måte som understreker at ein av ein eller annan grunn ikkje kan ta i bruk trappa.

Der fins sju prinsipp for universell utforming (fra Wikipedia);
-Like moglegheiter for bruk: utforminga skal ikkje medføre ulemper eller sette stempel på brukergrupper
-Fleksibel bruk: utforminga skal tene eit vidt spekter av individuelle preferanser og evner
-Enkel og lett forståeleg bruk: ein skal skjønne bygget uansett erfaring, kunnskap, språkevner eller konsentrasjonsnivå
-Forståeleg informasjon: det skal ikkje vere tvil om kvar ein skal gå eller korleis ein skal bruke bygget
-Toleranse for feil: utforminga skal avgrense farer og skader
-Minst mogleg fysisk strev: det blir lagt opp til effektiv og naturleg bruk
-Storleik og plass for tilnærming og bruk: det skal vere tilstrekkeleg plass til både brukar og betening, uavhengig av kroppsstorleik, stilling, rekkevidde og mobilitet

Klart vi skal ha universell utforming i Nye Jarleveien. Vi har ingen rett til å eksludere ei stor brukergruppe eller bestemme at nokon skal få problem med å bruke bygget vårt. Det er ikkje kun dei med ei funksjonshemming som er avhengig av at bygget er universelt utforma. Dei med barnevogn, dårleg syn, barn med astma og allergi, dei som går på krykker, med andre ord, svært mange har på eit eller anna tidspunkt i livet bruk for ei rampe istaden for ei trapp eller at ting er lagt opp slik ein kan nytte det med eit minimum av strev. Det som er viktig å hugse er at det som kan vere bra for nokon, faktisk er nødvendig for andre.

Som vi nevnte igår, i visjonane våre, er friheit noko vi vil jobbe med i prosjektet vårt. Ting skal vere enkelt, ting skal gå greit. Universell utforming er eit middel vi som planleggarar kan bruke for å kome eit steg i rett retning.

Kjelder:
Husbanken
Norges Handicapforbund
Wikipedia

prosess: Visjoner

Vi jobber for tiden med forarbeidet, og konkretiserer mål og planer for arbeidet vårt framover.

I dag: Visjoner
Hva skal være underliggende målsettinger for prosjektet Nye Jarleveien? Hva skal legge føringer for våre videre valg? Hva er de viktigste prinsippene å holde på i kampen mellom ulike prioriteringer?

Livskvalitet går overhodet ikke på hva man har, men hvordan man føler man er, og hvorledes det er; hva er det som gleder oss?
-Arne Næss-

Trygghet
Fordi Nye Jarleveien er et permanent sted. Det er her man skal være, og her man skal bo livet ut uten å måtte bryte opp. Et sted med verdighet og trygg tilstedeværelse.

Frihet
Fordi det for en gangs skyld skal være lett. Ting skal legges til rette, gjøres enkelt, praktisk og greit. Frihet til å konsentrere seg om det man velger helt selv.

Glede
Fordi alle fortjener en viss livskvalitet. Det skal legges tilrette for at en kan finne mening i hverdagen. Tilgang på gleder.

smalltalk: Relativ nytteløshet

Foto: larskflem
Det kan være vanskelig å rettferdiggjøre at vi sitter inne i varmen, på våre lekre Mac´er, drikker dyr take-away kaffe fra Dromedar og planlegger studieturer til inn- og ut-land.
Så enkelt det er å ta en tur utenfor døra, stikke en tusenlapp i hånda på den første og beste man ser, invitere sorgenfriselgeren hjem på middag eller donere arbeidstimene vi legger i diplomarbeid til frivillig arbeid på Kong Carl Johans i stedet.

Det kan være vanskelig å rettferdiggjøre det vi velger å bruke tid og ressurser på når arbeidet mer og mer avdekker at noen trenger hjelp like utenfor vinduet vårt.

Det er til tider vanskelig å overbevise seg selv om at arkitekturen vår skal kunne hjelpe noen.
I det hele tatt.

tema: Tall og harde fakta

I 1999 låg antal sprøytenarkomane på landsbasis på rundt 9000. Kun 7 år seinare, i 2006 anslo Fagrådet innen Rusfelt i Norge, at antal sprøytenarkomane låg på ca 18 000. Altså ein eksplosjon av antal sprøytenarkomane på berre seks-sju år.

Kvart år døyr omlag 300 av overdose i Noreg. Det er dobbelt så mange som resten av Europa i forhold til folketalet. Antal overdosedødsfall overgår òg antal trafikkdrepte.

Narkotikamarknaden blir styrt av tilbod og etterspurnad som kva som helst anna marknad. Høg etterspurnaden etter narkotika har ført til auka tilbod. Dette har igjen ført til at prisane har sunke dramatisk i løpet av det siste tiåret. I 1993 kosta eit gram heroin nær 8000 kroner, medan prisen i dag truleg er på under tusen kroner. SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning) regnar at prisen på heroin har falt med 70 % i løpet av dei siste ti åra.

I 2008 kunne Helse Sør-Øst rapportere at ventetida for behandling for narkomane hadde blitt fordobla på fire år, samstundes som 49 behandlingsplassar blei kutta.
4000 narkomane ventar på rusbehandling.
Mange av dei døyr medan dei ventar i helsekø.

Med andre ord, antal narkomane aukar hurtig, talet på overdosedødsfall er stabilt og stigande, og tilbodet av narkotika på marknaden har eksplodert.

Dystre tal til tross, Bjarne Håkon vil tenke nytt og ser framover;

– Vi tar et løft innen rusfeltet som jeg er stolt av. Vi skal planmessig bygge opp rustjenesten ved å legge stein på stein. Rusmiddelavhengige skal ikke lenger være helsevesenets stebarn.
(....)
Narkotika er, og skal være, forbudt. Når det likevel kan brukes narkotika straffefritt i sprøyterommet, er dette for å øke tilgjengeligheten til helsehjelp og informasjon om hjelpeapparatet for målgruppen.

Kva må ein gjere for å endre desse sjokkerande tala og den dystre statistikken? Korleis kan ein redusere antal overdosedødsfall og betre livskvaliteten generelt for dei narkomane?
Kan gratis utdeling av heroin og sprøyterom senke dødsfall og heve livskvaliteten til dei narkomane?

Dersom ein klarer å bygge opp under forståinga av at narkomani er ein sjukdom, er ein iallfall eit steg på veg i rett retning. Kanskje vil også forebygginga gå lettare. For kven vil vel bli sjuk?

Istaden for å kome med peikefingeren må vi heller gi dei lillefingeren.
Ein kan ikkje forvente at det skal gå rette vegen for ein narkoman, når dei til stadigheit blir sendt hit og dit i helsevesenet utan å få hjelpa dei treng. Dei befinn seg ofte som kasteballar i eit uoversikteleg system.

Vi må fange opp og ta imot ballen!


Kilde: Statistisk sentralbyrå, Regjeringa, tidsskriftet Minerva

funfact: Nedprioritering av diplomstudenter

Ragnhild og Birgitte setter ord på frustrasjonen alle diplomstudentene føler hver eneste semester i nesten tre måneder før Fakultet for Arkitektur og Billedkunst finner plasser til dem.

prosess: Tomteanalyse og assistent

Vi tilbringer dagene på teknologiens høyborg med store mengder tomteanalyse.
Tomteanalyse tar tid. Lang tid.

Heldigvis kommer Tiril innom og hjelper til.

smalltalk: Å komme seg framover

“Enkelte ting trengs å gjøres bedre enn de noensinne er blitt gjort. Noen ting bare trengs å gjøres. Andre ting trengs ikke gjøres i det hele tatt. Kunsten er å vite hva som er hva.”

H. Jackson Brown, jr.

funfact: Byline i Arkitektnytt

Agnete har skrevet en artikkel om byplankontoret i Trondhjem som er å lese i månedens utgave av Arkitektnytt.
Løp og kjøp!