sted: Sundbyhus

Sundbyhus er et midlertidig botilbud for mennesker med dobbeltdiagnose, en psykisk lidelse kombinert med alkohol- eller narkotikamisbruk. Her skal de øve seg i å bo, og etterhvert bli klare for en mer permanent boform. Målet er at beboerne skal komme seg tilbake i samfunnet. Bofellesskapet har 19 plasser fordelt på 3 etasjer, og består av akuttplasser, bokollektiv og treningsleiligheter. Sundbyhus har 11 ansatte på dagtid, ikke behov for nattevakt. Det blir ikke drevet psykiatrisk behandling, og narkotika er ikke tillatt.


Pedagogikken er basert på teorier om å utvikle kommunikasjon som en felles plattform, der personalet er forbilder. De forholder seg til at dette er mennesker med skader, og gir et tilbud ut i fra det. Man snakker ikke om problematikk, men har i stedet fokus på hvordan kommunikasjonen virker. Personalets aktive kommunikasjon skal hjelpe beboerne i å oppføre seg. De skal akseptere beboerne som de er, og møte dem på det stadiet de til en hver tid er på. De balanserer mellom omsorg og opplæring. Alle regler er tydelige, enkle å forstå og gir mening for beboerne. Reglene må evalueres jevnlig.


Lærdom fra stedet:

Aktiviteter er viktig. På Sundbyhus er sykkelverkstedet populært. Det ligger forøvrig i et annet hus, fordi man mener det er bra å måtte forlate hjemmet for å dra ut i verden litt hver dag. Det handler om å skape rutiner. Jo flere ulike muligheter jo bedre.

Elektronisk kortsystem til dørene gjør at enkeltkort kan annuleres dersom man mister det. Man kan også velge hvilke dører man skal ha tilgang til. Unngår overvåkningsbehovet.

Det er en del av disse menneskenes sykdom å vre redd mange mennsker. Derfor bor man få mennesker sammen. Noen bare 3, det er optimalt.

Bygningens signaleffekt er enorm. Hva går man inn i? Viktig å skape følelsen av “mitt hjem”.

Personalet har mye å si. De kan institusjonalisere stedet med alle sine rutiner og vaner. Mange mennesker rundt en oppgave gir institusjonspreg. Men man må ikke være redd for å kalle det institusjon, det er jo det det er. Gjør det heller hyggelig.

sted: Store Dannesbo

Pleiehjemmet Store Dannesbo er et lavterskel botilbud som eies og drives av Odense kommune. De 75 beboere er av begge kjønn og over 18 år. Pleiehjemmet ligger på en opprinnelig herregård med store omkringliggende friområder. Tilbudet er døgnbemannet, og har 52 fulltidsansatte.

En del av Store Dannesbo, Dannesbohus, er et alternativt pleiehjem med 8 plasser. Botilbudet er et av tilbudene for hjemløsgruppen.Målgruppen til Dannesbohus er mennesker som ikke passer inn i andre botilbud eller kan dra nytte av ordinære pleietilbud. Dette ofte på grunn av et langvarig alkohol/narkotikamisbruk og konsekvensene av et hardt liv på gaten. I tillegg til å ha et pleiebehov er de i mer eller mindre i aktiv rus. Det er ikke tillatt å bruke narkotika på fellesarealene.


Det alternative pleiehjemmet skal være et romslig og permanent botilbud, med det overordnede mål å gi beboerne høyere livskvalitet. For å hindre at tilstanden forverres satses det på å behandle mennesket som helhet, såvel fysiske som psykisk.

Det er ikke et mål for det alternative pleiehjemmet å endre beboerne, verken når det gjelder adferd eller misbruk. Målet er å gi den pleie og omsorg de trenger på det stadiet de har kommet til, og gi dem fred og ro til å leve som de er.
Om beboerne selv ønsker det kan de få hjelp til å begrense misbruket sitt.

Dannesbohus har romslige husregler og så langt det lar seg gjøre skal beboerne være med på å planlegge og bestemme hvordan dagen skal fortone seg. Ting skal bli lagt opp etter hva den enkelte vil og kan klare.

Lærdommer fra besøket:

Røykeloven gjør at ingen bruker fellesrommet. De sitter heller på rommet sitt der de kan røyke. Vi bør legge opp til ulike røykemuligheter rundt i bygget, samlingssteder hvor det er hyggelig.

De er aktive om natten, og lyden smitter, så alle blir stressa hvis noen bråker.

Dette er hjemme, dette er omgangskrets og nærmeste pårørende. Ingen vil stikke av. Her er det trygghet og stabilitet. Når de feirer burdag dekker de på frokost på langbord i stuen.

Det er ikke nødvendig å prioritere par-boliger. Deres relasjoner til parnere er sjelden tette, og man må prioritere å tenke på seg selv.

Uteplassen på framsiden av huset blir desidert mest brukt, for her kan man følge med på hvem som kommer og går. Aktivitet å observere er viktigere enn solforhold og blomsterbed.

sted: E-huset

Pleiehjemmet E-huset tilbyr bolig for 39 fysisk dårlige alkoholikere med lav egen “omsorgskompetanse”. Dvs at de ikke kan ta vare på seg selv, og ikke egner seg å ha boende i “vanlige” kommunale boliger. Kvinner og menn mellom 42 og 82 år bor blandet på institusjonens avdelinger. Stedet anses som et av de mest radikale i “bransjen”, og strekker seg langt for å gi beboerne et behagelig, verdig liv. Abstinensen behandles - ikke alkoholismen. Penger til øl deles ut daglig, og når disse tar slutt serverer personalet lettøl, i tillegg til en wiskylunch på kvelden. Det legges mye arbeid i å servere god, fristende mat for å øke inntaket av næring.


E huset har tre etasjer med 8-16 beboere hver. Det finnes kjøkken i hver etasje, men dette brukes ikke av beboerne. Rommene er små, og har ikke eget bad. De er heller ikke tilpasset nødvendig hjelpeutstyr. Fellesrommet inneholder biljard, internettkafe, dart og storskjerm. Det fokuseres på å aktivisere beboerne, da dette fører til mindre drikking. Enkelte av beboerne har lønnede oppgaver i forbindelse med den daglige driften (skrelle poteter, tømme oppvaskmaskin osv).


Lærdom fra besøket:

Forholdet mellom de ansatte og beboerne er alfa og omega for trivselen på stedet, og det er viktig å legge tilrette for naturlige møtepunkt. Rom hvor flere kan holde på med ulike ting på en gang fremmer oppholds-lyst, og det er også lettere for de ansatte å bruke tid på flere.

Alkoholikere er urenslige, med eller uten vilje. De tisser, bæsjer, kaster opp og gjemmer mat over alt. Når de ramler faller de tungt, og det meste rundt dem står i fare for å knuse.

De hater institusjoner. De har vært innom barnehjem, fengsler, rehabilitering, sykehus osv. Unngå følelsen av institusjon for enhver pris.

Så fort man tilbyr et kjøkken må man følge masse regler. Dette gjør det mye vanskeligere å drive. Å heller tilby mat, og sørge for at denne er næringsrik og fristende, er det beste man kan gjøre.

Inge synes vi skal prøve å skape et vertshus. Boligen er ikke så viktig, der skal de bare sove. Tenk fellesområder!

prosess: Lærdom fra studieturen

Vi har de siste dagene tatt et skritt tilbake til studieturen vår i april, for å friske opp hva vi lærte av de ulike besøkene våre og ta det med oss videre i prosjekteringen av Nye Jarleveien.

Da vi var på reisefot ble det lite tid til blogging, så vi kommer de nærmeste dagene til å publisere noe av stoffet vi har utarbeidet i etterkant av besøkene.


Vi vil benytte anledningen til å takke alle som så gjestfritt åpnet sine dører for oss og lot oss få et innblikk i deres rusbehandling (eller psykiatriske behandling)! Vi ser særlig i ettertid at studieturen har vært vesentlig for vår forståelse av hvem våre brukere faktisk er, og hvor mange ulike løsninger og teorier det finnes for institusjoner innenfor rusproblematikken!

prosess: Scenarier

Vi jobber igjen med scenarier, denne gang for utforming av de private og halv-private områdene (beboernes leiligheter og lukka fellesområder).
Vi googler internettet iherdig og framskaffer inspirasjonsbilder og andre impulser til utforming av arealene basert på temaene:

- vegetasjon
- hule
- trehytte
- landsby
- settekasse

prosess: Forefallende

Vi startet lett etter ferien med diverse forefallende arbeid, som å lime inn avisutklipp i avisutklipp-permen.

Rusomsorg omtales stadig i ulike former i media, og vi har Adresseavisens dekning av temaet fra januar fram til september som en planlagt del av vårt innleverte materiale.

funfact: Vi er tilbake

Etter ei lita ferieveke på henhaldsvis austlandet og Sunnmøre, er vi no tilbake på KiT. Vi skulle gjerne hatt litt fleire fregner å skilte med, men håper på ein fin seinsommar her i Trondheim :)

funfact: Vi reiser på ferie

Happy Dippos forlater tegnesalen på KiT og reiser på sommerferie, til henholdsvis Østlandet og Sunnmøre. Om en uke er vi tilbake, friske og opplagte til innspurt!

God sommer kjære lesere :)

prosess: Analyse av modellarbeid

Vi ønsker å ta kritisk stilling til modellene vi har bygget, og analysere de ulike kvalitene ved dem. Vi har satt opp et hierarki av kvaliteter vi vil oppnå i prosjektet, og vil ved hjelp av metoden “Design Control” se i hvor stor grad de ulike modellene oppfyller disse kvalitetene. Ved hjelp av poenggiving kan vi gradere modellene og gjøre de enklere å sammeligne med hverandre. Prosjektets kompleksitet gjør at enkelte kvaliteter forventes i flere kategorier.

Våre kategorier og fokusområder i prosjekteringen
1. Landsby
2. Private områder
3. Uteområder
4. Etikk

To av resultatene fra analysen:

Nr. 13 Jungle Gym

Nr. 14 Hagesprederen

Å kritisere hverandre sitt arbeid, eller sitt eget for den saks skyld, er ikke enkelt. Ved hjelp av kriteriene vi har satt oss og poenggivingen ble det enklere å gå inn i hver enkelt modell og analysere de. Kriteriene gjorde det enklere å sette ord på eget arbeid. Vi så etter endt analyse at vi ble mer og mer kritiske til våre egne modeller. Vi ser at det hadde vært verdifullt for oss å analysert og kontrollert modellene med en gang etter vi hadde bygget dem, og ikke gjort alle analysene til slutt som vi gjorde. Da hadde vi kunne unngått å gjort de samme feilene og repetert oss selv i arbeidet. Denne teknikken er også et godt verktøy for å huske hva vi har jobbet med i de ulike modellene.

funfact: (skjønt, ikke så "fun") R.I.P Alvar

Tegnesalens maskot, gullfisken Alvar, la i dag ut på sin siste svømmetur på de sju hav. Etter flere dagers pjuskhet lå han i dag til slutt helt stille i bollen sin.
Alvar ble respektfullt lagt i en egnet kiste av papp, denne ble frilufts-kremert og sjøsatt i Dokk 1 på Solsiden.

Hvil i fred Alvar.



(pga teknisk feil kan vi dessverre ikke vise bilder fra bisettelsen enda)

inspirasjon: Å leve og å bo

Vi lever inte før att bo. Vi bor før att leva. Det viktiga med hur vi bor ær hur det låter oss leva, hur det påverkar raden av vardagar som lagrar sig till våra liv.

Rita Liljestrøm

funfact: Forelesning for Arkitekthjelpen

Vi har blitt invitert til å holde en forelesning for Arkitekthjelpen, som til høsten setter opp faget Ny Vri som særkurs for 4- og 5-års arkitektstudenter. Oppgaven er et samlingssted og temporær/permanent bolig for mennesker mellom 0 og 100. Femten studenter vil gjennom dette kurset prosjektere 10-15 forskjellige prosjekter på skisseprosjektnivå.

Vi synes det er hyggelig at andre har lyst til å høre om arbeidet vårt og ser fram til å dele våre erfaringer 1.oktober!

tema: Design Control

Veileder Steffen har tipset oss om Design Control, en metode for å være mer bevisst i prosjekteringsfasen. Vi produserer mange tegninger og modeller for tiden, og har bruk for noen retningslinjer som vi kan bruke i kritikk av vårt eget arbeid. På denne måten kan en tegning eller en modells ulike kvaliteter diskuteres og analyseres mer direkte.

Vi har i dag diskutert hva vi vil vektlegge i diskusjonene rundt vår videre prosjektering, og trukket fram følgende kvaliteter:


1. Landsby
-Aktivitet
-Ferdselsårer (alternativer)
-sosiale samlingspunkt
-torg
-trygghet (skjerm)
-røykemuligheter

2. Private områder
-egen "tram"
-variasjon
- felles "tun"
- røykemuligheter

3. Uteområder
-tilgjengelighet
-solforhold
-skjerming
-samlingspunkt

4. Etikk (spesiell utforming i forhold til brukergruppen)
-ikke overvåkning
-variasjon
-eierfølelse
-universell utforming

funfact: Hyllesystem

Grunnet plass- og hyllemangel på tegnesalen så vi oss i dag nødt til å kreere oss en hjemmelaget løsning for å ta vare på de etterhvert flertallige modellene våre, sånn at de holder seg intakt fram til innlevering. Man tager hva man haver; vi har for hånden et stort antall schweppes-flasker og noen plexiglass-plater. Voila!

funfact: Familievisitt x 3

Forrige uke var det familie-innrykk på tegnesalen, og både Syrtveit`s, Flem`s (svigers) og Schjønhaug`s fikk ta arbeidet med Nye Jarleveien i nærmere øyensyn.

inspirasjon: Verdiløse Menn

I dag hadde jeg tenkt å synge en sang
om verdiløse menn
Som dere sikkert har skjønt allerede så
er jeg en av dem

Kan alle de som føler seg vellykka
vær så snill og gå hjem
Dette er et privat lite treff
for oss verdiløse menn

ref:
Kommer aldri til himmelen
Kommer aldri til helvete
vi forblir i skjærsilden
vi er altfor kjedelige
vi er
Verdiløse menn
Verdiløse menn

Vi er altfor normale
lite globale
uorginale

Når vi åpner kjeften
begynner folk å gjespe
blikk begynner å flakke

Og vi finner oss i're
vi legger inn håndkle
tilbyr å betale

Alle aksepterer
skulle bare mangle
alle glemmer å takke

Men dette er en sang for alle oss
verdiløse menn
en sang for de som alltid blir dumpa
og sitter ribba igjen

Vi blir aldri innvidd i de innviddes gjeng
de lukter oss på avstand
vi er verdiløse menn

ref:
ref:
Verdiløse menn

sted: Ila Hybelhus

Ila Hybelhus ligger ved Alexander Kiellands Plass i Oslo. Bygningen er fra 1921, og har opp gjennom tidene huset “enslige, ubemidlede føkener i offentlig tjeneste”, krisesenter, flyktningemottak og nå rusmisbrukere. Hybelhuset har 76 plasser for mannlige rusaktive over 18 år. Det er ikke krav om rusfrihet, men narkotika skal ikke inntas på fellesområdene. Boplassene er delt inn i akuttplasser med maksimal botid på 3 uker og faste plasser med botid inntil 2 år. To etasjer rommer beboernes hybler og felles kjøkken, toalett/dusj og vaskeri. Det er nylig etablert et kontor/samtalerom i disse etasjene for å knytte de ansatte nærmere beboerne. TV-stue og en stor bakgård deles av alle beboerne.

Feltpleie med sykepleier er åpen daglig, og lege kommer regelmessig. Café Trappa vegg i vegg serverer daglige måltider, arrangerer diverse aktiviteter og tilbyr oppfølging/hjelp til de som ønsker det.

På vinteren er botilbudet utvidet med Vintertilbudet, som tilbyr gratis overnatting, kun en natt om gangen.




Lærdom fra besøket:

En inngangssituasjon skal ønske deg velkommen hjem, og den bør gjøre det fra første stund. Lange trapper og tomme korridorer er distanserende fra andre medmennesker. Resepsjonsluken kan med fordel ligge langsmed et rom, og ikke midt i fleisen. Jo mindre glass, låste dører og “bur”-følelse jo mer tillittsvekkende blir denne.

Når fellesområder må ha ekstraordinær tilgang for å bli brukt, er det naturlig at disse blir stående avlåst. Vi må finne måter å gjøre det mulig å gi fri tilgang til rom, samtidig som de ansatte må kunne ha kontroll med hva som skjer der.

En omlegging av driften ved Ila Hybelhus gir de ansatte større muligheter til å befinne seg oppe i etasjene, ved å plassere kontor i tidligere beboerrom. Utfordringen blir å gjøre disse “åpne” og tilgjengelige nok til at de blir oppsøkt, eller i det minste fanger opp det som skjer.

Gode luftemuligheter er viktig, rusmisbrukere svetter ut rødsprit, og det stinker.

tema: Arkitekturpolitikk

NAL stiller spørsmål til de politiske partiene om hvor de står på syv sentrale områder. Regjeringens arkitekturpolitiske handlingsplan skal være klar i løpet av sommeren, og det er av interesse å se hvor partiene står i forhold til de syv spørsmålene NAL stiller.

Vi biter oss særlig merke i spørsmål 5: "De eldre - er dette takken?":

Hvordan ser vi på gamle mennesker? Alders- og sykehjem er bygg vi ikke ønsker å oppholde oss i utover besøkstid. I likhet med barnehager og skoler er dette bygg som i dag ikke gjenspeiler den rikdom og vekst Norge har hatt de siste tiår.

NAL mener alders- og sykehjem bør være gode og attraktive bygg som avspeiler levestandarden i samfunnet for øvrig. Det burde være et sted man ser frem til for hvile, meningsfulle aktiviteter og omsorg i gode omgivelser. Statens veivesens turistveiprosjekt som er utviklet på oppdrag av Samferdselsdepartementet og stortinget, er fremhevet som de senere års metode for å få frem forbildeprosjekter av høy internasjonal kvalitet. Her gis yngre arkitekter mulighet til å konkurrere om bygg langs norges turistveier. Byggene har fått stor internasjonal oppmerksomhet for sin arkitektoniske kvalitet. NAL mener bygg for barn og gamle bør gis tilsvarende oppmerksomhet.

Er ditt parti enig i at alders- og sykehjem bør bli samfunnets nye forbildebygg på linje med
turistveiprosjektet?
Ja:
Nei:
Vet ikke:

Arkitekturpolitikk er mer enn debatt rundt operabygg og turistveger! Få utforming av og kvalitet i omsorgsboliger, rusinstitusjoner og eldresentre på dagsorden!

prosess og funfact: Skissemodeller og skjæreplater

Vi har gått til anskaffelse av skjæreplater til pult-bruk, og arbeider nå med skissemodeller av mulige alternative utforminger av bygget. Mulighetene er mange!