prosess: Fargepalett

Etter å ha besøkt Institutt for form og farge, skumma gjennom bøker som "Communicating with color" og "The complete guide to colour", har vi komt fram til vår fargepalett.
Iallfall inntil videre.

funfact: arbeidsplass på NTH

I påvente av ordentlig arbeidsplass har vi gjennomsøkt vårt kontaktnett, og til slutt vært så heldige å få høyttidelig audiens på loftet på selveste Hovedbygget - heretter kalt NTH. Her er vi omgitt av gamle klenodier og tekniske installasjoner fra fordums tid, kunnskapen sitter plantet i de dårlig isolerte steinveggene, det florerer av bittesmå, blå, låste dører, taket er fullt av hemmelige luker, trappene har nostalgisk lave rekkverk, toalettene kan friste med bidè og brisk, akustikken gjaller under skråtaket og heisens etasjeanvisning består av en pil som langsomt glir fra tall til tall. Nevnte vi rektors kontor i umiddelbar nærhet? Vel, en dag må vi nok låne en penn der inne.

Akk, hvor det er inspirerende at skrive diplom her på NTH!

inspirasjon: Sverre Fehn 1924-2009

Foto: Anne Plau Hoel

Arkitekturprofessor og en av Norges desidert mest anerkjente arkitekter Sverre Fehn sovnet stille inn mandag 23.februar. Han etterlater seg inspirerende bygninger, blant annet Økern Aldershjem som han slo igjennom med 1955 - et i sin tid nytt og vidunderlig aldershjem:

Her er lys og luft nok, store oppholdsrom, hobbyrom og muligheter for lange spaserturer under tak; alt på et gulv …

-Torolf Elster-

Foto: World Architecture Community - Økern Aldershjem anno 1955

Det som i 1956 besnærer daværende journalist og forfatter, og senere kringkastingssjef Torolf Elster når det gjelder aldershjemmet, er særlig bygningens funksjonalistiske stil. Det er de lyse fargene, de rette og rene linjer, glasset og lyset. Denne enkelhet og gjennomskuelighet som ikke skjuler noe, tilsvarer formprinsippet i hans verdensanskuelse.
Fra Samtiden

Siden den tid har aldershjemmet blitt utvidet og består nå av to sammenføyde bygninger. Østfløyen ble rehabilitert i 1999/2000, mens vestfløyen ble ferdig rehabilitert i 2008. Hovedbygningen ble bygd i 1975. Det er en blokk med fire etasjer.


Ifølge NALs president Kjersti Nerseth snakket Sverre Fehn om brukerne med respekt og innlevelse. Vi tar til oss disse forbilledlige egenskapene videre i vår tilnærming til gatefolket.

Kilder:
Oslo Kommune
Arkitektnytt
Samtiden

prosess: Nabolag

Jarleveien 10 ligg i røffe omgivelsar. På tomta er det betre å vere maskin enn menneske. Rundt ligg store, trafikkerte vegar og tung industri. Lyden av industri, metall, lastebilar, kraner og trafikk er dominerande.
Men ein treng ikkje å gå langt før ein kjem til boligområder med alléar, småhusbebyggelse og hagar.
Jarleveien ligg midt i smørøyet med ein buffer av tungindutri rundt seg. Korte avstandar skiller totalt kontrasterande miljø. Lyden og størrelsane avslører nabolaget sine grenseområder.

Ein er på sett og vis litt fanga i Jarleveien 10. Dei trafikkerte vegane utan særleg mange overgangar for gåande og kraftig omkringliggande industri gjer det ikkje enkelt og kome verken til eller frå tomta.
Var det meininga det skulle vere slik?

Nye Jarleveien 10 skal vere synleg, og vere tilgjengeleg. Og naboar skal ikkje føle at dei treng ein stor buffer rundt for å føle seg trygge.

sted: Ammerudlunden Sykehjem

foto: Arkitektskapet AS

Ved et slumpetreff overhørte vi en radioreportasje om Ammerudlunden Sykehjem, og bet oss merke i målsetningen der:

Et hjem for beboere,

hvor vi ansatte jobbber

og ikke en arbeidsplass for oss ansatte

hvor noen beboere bor

Dette synes vi var flotte ord - en selvfølgelig adoptiv visjon for framtidens Jarleveien 10!

Vi tror Ammerudlunden Sykehjem kan lære oss mye om tilpassing til den enkelte pasient, til tross for at de ikke har rusproblematikk i sin pasientstokk. Derfor et lite innblikk:

Ammerudlunden er et privat drevet sykehjem, med 67 vanlige plasser, inndelt i avdelinger bestående av 12 beboere. På hver avdeling er det stue, spisestue og kjøkkenkrok. Det finnes også dobbeltrom for ektepar. I resepjonsområdet i 1.etasje er det et stort fellesareal, som brukes til sosialt fellesskap og til underholdning. Det finnes også et stort bibliotek som beboere og pårørende kan låne til private arrangementer.

Sykehjemmet lar i størst mulig grad de eldre få bestemme selv og lage egne rutiner. Dette inkluderer blant annet å selv velge når man vil stå opp, når og hva man vil spise, om man vil delta på fellesaktiviteter osv. Vil man ta seg en øl eller et glass sherry får man lov til det. På røykerommet kan man røyke, men de gamle får ikke ha fyrstikker og lightere på rommene sine. Brukermedvirkning og tilbakeføring av makt til beboere står i fokus.

Vi lurer på hvordan arkitekturen til Ammerudlunden eventuelt bidrar til å støtte opp under deres visjoner, og hvordan dette eventuelt kan overføres til Jarleveien 10. I tillegg lurer vi på eventuelle utfordringer med såpass mange beboere, og hvordan disse løses.

Kilder: Seniorsaken, Sykehjemsetaten

prosess: Workshop 6/ Soneplassering

Vi forsatte workshop 6 i samme målestokk og på same kart som workshop 5, 1:200. Denne gang var fokus på soneinndeling på tomta. Raud symboliserer brukar, blå dei betjenande og felles funksjonane, og grønt viser friareal ute. Kvar kan vi plassere brukar i forhold til betjening? Skal dei ha mykje kontakt? Lite kontakt? Private uteområde i forhold til meir offentlege uteområder? Osv.
Vi jobba raskt, og workshop 6 resulterte i 54 utkast, som vi analyserte nøyere i Photoshop.

Neste steg no er å samanlikne dei utkasta vi finn best og mest interessante frå workshop 5 + 6, og jobbe vidare med dei.

prosess: tomtebefaring JV10, andre tagning

Livet er ikke bare solskinnsdager. Det er viktig å se tomta fra sin verste side. I dag er det slaps og regn - skikkelig Trondheimsvinter - som det tross alt ofte er. En befaring er på sin plass.

Vi har med oss kaffe på termos, liggeunderlag og støvler. På veien ut bruker vi god tid, og lar nabolaget synke inn. Noen nevner stedets ånd.

Vel fremme tar vi plass bak huset, i et skogholt (haha), og synes det er nokså fint. Tross alt.

Tross alt.

prosess: Workshop 5/ Adkomst

Workshop 5 tok for seg adkomstsonene til tomta. Vi brukte kartgrunnlag i målestokk 1:200 og klippet ut piler i farget papir for å illustrere adkomst-retninger, og den relative viktigheten av disse.

Vi lot hendene jobbe spontant, og dette resulterte i 29 ulike utkast, som alle ble fotografert. Utkastene ble videre analysert, og kommentarer og illustrasjoner påført i photoshop.

tema: Nyhavna

(Sirkel = Nyhavna - kryss = Jarleveien 10)

Vi fordyper oss i Nyhavna, et område i umiddelbar nærhet til Jarleveien 10. Nyhavna er et område i utvikling, og planene og visjonene for området er hyperaktuelle for vårt prosjekt.

Bystyret vedtok i september 2007 at det skal utarbeides en helhetlig plan for dette sentrumsnære og "konfliktfylte området". Konfliktfylt fordi det ligger i møtepunktet mellom hensynsløs industri og det røffe området Svartlamoen. Denne planen lar vente på seg. Fremtidig disponering av Nyhavna er blitt et hett politisk tema, og meningene er mange.

Varaordfører Knut Fagerbakke tar det lungt og har et 20 års perspektiv på utviklingen. Fagerbakke vil ta seg god tid til å utvikle Nyhavna og tilbakeviser utålmodige aktører som ivrer for snarlig byomforming av dette sjø- og sentrumsnære området som ligger flott til i forhold til sol og lys. For mens resten av Trondheims sjøside stort sett vender ryggen til sola, er Nyhavna vestvendt og attraktivt som fremtidig boligområde.

Trondheimsarkitekten Ole Wiig har store ambisjoner, og disse deler han med folket i. Ifølge Wiig bør målet med utviklingen av Nyhavna være "å gjøre Trondheim til Europas mest attraktive by". Han mener en god omforming av Nyhavna kan bringe Trondheim opp til "elitedivisjon blandt europeiske storbyer".

ill: Narud Stokke Wiig Sivilarkitekter MNAL

Mhm, ja...Europeisk elite ja. The Happy Dippos har foreløpig ikke like vidløftige mål for Jarleveien 10, men ser det som en fordel at Nyhavna blir et mer levende område enn det er i dag, og synes våre brukere fortjener å bo midt i dette framtidige infernoet. På bakgrunn av vår holdning om verdighet for rusmisbrukere vil alt som kan bidra til en hevet selvfølelse og forsterket identitet (utenfor rusen) være positivt.

Det ser likevel ut til å bli en stund til Jarleveien omkranses av kulturattraksjoner, kaffebrennerier og "Venezia i miniatyr" (hello?!) Bygningsrådet i Trondheim har vedtatt si ja til å utvide Norsk Ståls virksomhet på Transittkaia ved Nidelvens utløp på Nyhavna. Dette vil gi et 200 meter langt og 12 meter høyt bygg nær elveløpet, og i overskuelig fremtid vil det nok være stål og industri på Nyhavna.

Skjønt; 6 mai møtes representanter fra Fosen og Bystyret i Trondheim på Nyhavna. Blant annet vil illustrasjoner av ny ferjeterminal bli presentert. Interessant for Jarleveien 10? Indeed!

ill: Asplan Viak AS

Les mer om Nyhavna her, her og her.
Og her, her og her.
Og hvis du fortsatt lurer kan du bruke onkel Google

smalltalk: Narkomane og ernæring

Vi les at den vanlegaste dødsårsaka blandt narkomane etter overdose er underernæring.

Mat er vel kanskje ikkje alltid så høgt prioritert, dersom valget står mellom å bruke dei få pengane du har på dagens dose eller middag.
Vi vil at institusjonen vår skal ta vare på heile mennesket. Sjølv om hovudfokuset til mange av bebuarane er på rusen, skal vi sørge for at kroppane deira får det dei treng av god mat og drikke.

Korleis kan vi få bebuarane til å tenke meir på kosthold? Kanskje kan deltaking i matlaging få opp interessa? Nokre av måltida kan vere felles, slik bebuarane kan nyte eit godt måltid saman. Mat og måltida kan på denne måten bli forbunde med noko positivt og ikkje kun som noko livsnødvendig.

prosess: workshop 3 + 4/ Skisserande Rapportanalyse

Vi har workshop 3 og 4 etter å ha lest rapporten "Kvalitativ brukerundersøkelse blant bostedsløse i Trondheim kommune med rus/psykiske problemer" og notatet fra prosjektgruppa Nye Jarleveien til styringsgruppa Nye Jarleveien.

stabile buforhold
arbeidserfaring
fengselsfølelse
damebesøk
sleppe å vere einsam
låse eiga dør
ikkje bu i 1.etg
ikkje sentrumsnær bustad
arbeidskollektiv
gratisbuss
nytter ikkje berre snakke om problema
lese- og skriveopplæring
mekking
ein slags familie
skåne borna for miljøet her
separat leilegheit i vanleg bumiljø
45 enheter
store pleie- og omsorgsbehov
tryggleik på natt
kulturbygging
behov for skjerming
gjesteplassar

inspirasjon: Åpen Anbudskonkurranse

Trondheim Kommune har den siste tiden vurdert om det i Prosjekt Nye Jarleveien skal avholdes totalentreprise (med åpen anbudskonkurranse) eller arkitektkonkurranse. The Happy Dippos har vært svært spente på denne avgjørelsen, fordi det vil kunne påvirke hvor mange forslag vi kan sammenlignes med og hvor mye meninger folk (og eventuelle sensorer) vil kunne opparbeide seg om prosjektet. Det kan i en sensursammenheng være mer gunstig med totalentreprise fordi færre arkitekter da blir involvert og færre (konkurrerende..?) alternativer kommer opp. Samtidig vil en arkitektkonkurranse kunne skape mer blæst rundt prosjektet og økt medieoppmerksomhet, noe vi selvsagt mener er til alles beste. Vi kan også låne fra andres forslag til vårt eget prosjekt dersom vi oppdager gode løsninger.

Det er nå avgjort at Nye Jarleveien blir åpen anbudskonkurranse og vi skåler i kaffe og satser på at all mediedekning rettes mot oss - som det spreke alternativet til totalentreprenørens! :D

prosess: workshop 1 + 2/ Skisserande Rapportanalyse

Vi har hatt våre første workshops; Skisserande rapportanalyse.
Etter å ha lest x antall rapportar, fann vi ut at vi måtte få noko meir arkitektonisk ut av det vi hadde lest. Vi vil tenke meir bygg-og stadsspesifikt!
Vi tok ut setningar og ord frå rapportane vi fann interessante, og lagde raske skisser på ca 1 minutt til kvar setning/ord. Noterte litt tankar rundt skissene våre, og presenterte dei for kvarandre etter kvart.

Workshop 1: basert på rapporten Prosjekt Nye Jarleveien 10, Boligtiltak for rusmisbrukere (Trondheim Kommune, Boligenheten).

Workshop 2: basert på rapporten Studietur til København, Prosjekt Jarleveien 10 (Trondheim Kommune, Boligenheten).

I desse workshopane har vi jobba raskt og intuitivt.
Vi lar pennen jobbe for oss.

eigarfølelse og stoltheit
positivt signalbygg
mulighet for å ta seg ein røyk
hjelpemiddel som rullator, rullestol og spesiell seng
krav til innebod
oversikt for bebuarar
spiseplass byggast på staden
system for tilstrekkeleg sikring
kommunikasjonsåre for personale
ikkje resepsjonsløysing
kvar sone adskilt
ikkje klatre i fasaden
samlingar
basecamp
grønne lunger
lydnivå
plass til besøk
fellesrom med kneipestemning
tv-rom
å einsarte det vil vere dumt
omgivnadane må ikkje vere for pene
langbord på kjøkkenet
morgenkaffe
stor aksept for ustabilitet

sted: Stolt

Agnete la helgens søndagstur om Kafé Stolt i Ilsvika, en kafé drevet av rusmisbrukere. Stedet bærer ingen synlige preg av arbeidsstokkens spesielle fortid, men ser tvert imot svært tiltalende og profesjonelt drevet ut. Konseptet har fått god omtale i diverse medier som et ledd i arbeidstrening av tidligere rusmisbrukere, og Stolt har tidligere blitt kåret til Trondheims tredje beste utested, til tross for at det ikke serveres alkohol, og det stenges klokken 20. Spesielt interesserte vil selvsagt også legge merke til monteret med håndarbeid produsert ved Stavne Gård.  Navnet Stolt underbygger mestrings-tanken vi har diskutert tidligere.

Vi noterer oss Stolt som et mulig konsept å videreføre til Nye Jarleveien, der det planlegges plassering av ulike arbeidstrenings-funksjoner i første etasje. 

prosess: Studietur

Vi planlegger studietur og kartlegger mulige institusjoner og foregangseksempler å besøke på vår vei.

Borgestadklinikken i Skien:
Behandlings- og kompetansesenter for rusrealtert problematikk.
Poliklinisk behandling, dagpasientbehandling og innleggelse på døgnbasis.
Spisskompetansen til Borgestad er gravide og familiar med små barn, og forebygging eit viktig stikkord i deira arbeid.
Borgestad fungerer som eit kompetansesenter for heile Helseregion sør. Kan vi lære noko av korleis dei er organisert, korleis deira behandlingssenter er utforma?
Les mer om Borgestad

Stokka Sykehjem i Stavanger:
Avdeling med tilbud for rusmisbrukere eller tidligere rusmisbrukere med behov for hjelp til å ivareta daglige gjøremål og egenomsorg.
Eneste kommunale tilbudet i Norge som er spesialtilpasset eldre rusmisbrukere.
Kun 8 plasser.
Målsetting at pasienten, under kontrollerte forhold, har best mulig livskvalitet med sin rusproblematikk.
Stokka har et svært mye mindre tilbud enn det Jarleveien kommer til å ha, og det kan være interessant å høre deres tanker rundt størrelsen. Vi lurer veldig på hvordan avdelingen håndterer andre typer rus enn alkohol.
Les mer om Stokka

Forchammersvej i København:
Spesialinstitusjon og kommunens behandlings-, hjemløs,- pleie- og botilbud til rusavhengige med særlige helbredelsesproblemer.
Svært langvarig behandling, få utskrivninger.
Gjennomsnittsalder over 40 år.
Flere ulike avdelinger, driver også botrening, og har kafe tilknyttet institusjonen som drives som arbeidstrening.

Vi lurer på balansegangen mellom institusjon og "egen bolig", mellom tvang og frihet, hvordan ulike brukergrupper defineres og skilles og hvordan bruk av rus håndteres i det daglige. 

Les mer om Forchhammersvej her

prosess: Uttak av diplom

Idag fylte vi ut skjema, skreiv under og herved tatt ut Diplomen.
Let the games begin.

smalltalk: Eldre rusmisbruker

Foto: Lars K. Flem

Vi leser en interessant artikkel om Stokka Sykehjem, og legger særlig merke til følgende avsnitt:

Rusavhengige passer sjelden inn på vanlige sykehjem. De blir pleietrengende i yngre alder, og har slett ikke interesse av sangstunder og bingo med 90-åringer. Andre eldre kan også føle seg støtt av de rusavhengige. Demente trenger ro, og tåler dårlig forstyrrelse fra rusavhengige.

Som tidligere nevnt; en gammel rusmisbruker er ikke gammel. Det er bare kroppen som har levd litt mer. Nye Jarleveien får elementer av både pleiehjem, sykehjem, aktivitetssenter, omsorgsbolig, kommunal bolig og gamlehjem, for personer som synes rus er et ok element å ha i livet sitt. Da kan man ikke slavisk kopiere det som finnes fra før. Vi må lage noe nytt.

prosess: Tidligere diplomarbeid

Vi har tilbragt noen dager på Biblioteket for Arkitektur/Bygg/Design og fordypet oss i fordums diplomarbeid fra tidligere studenter. Ettersom ingen har tegnet nøyaktig et slikt bygg som vi skal tegne før tok vi utgangspunkt i oppgaver som hadde innslag av psykologi, eldre, behandling av ulike lidelser og lignende.

Det mest framtrendende fellestrekket i de tidligere studentenes utgangspunkt er at flere baserer sine arkitektoniske utforminger på begreper som identitet, trygghet og frihet -verdier som vi allerede har avdekket at vil være grunnleggende Nye Jarleveien.

prosess: I felten

Vi har vært ute i felten, stoppet tilfeldige sorgenfriselgere og hørt deres versjon. Tatt bilder og film og notert.

Ingenting er som man tror.
Det går ikke an å lese seg til en dritt.

sted: Vår Frue Kirke

Midt i Trondheim sentrum finn vi middelalderkirka Vår Frue kyrkje. Kyrkja blei bygd rundt år 1200 og er saman med Nidarosdomen den einaste middelalderkyrkja som står igjen i byen.
I motsetning til Nidasrosdomen blir Vår Frue kyrkje ansett som ei kvardagskyrkje med lav terskel og stor takhøgd. Kyrkja, som er døgnopen, blir benytta av Kirkens Bymisjon og her kan folk komme innom for å varme seg, ta seg ein kaffe og slå av ein prat. Då vi var der tidleg ein formiddag, satt ein liten gjeng bakerst i kyrkjerommet og drakk kaffe. Nokre var óg framme og tende lys på alteret innreda som eit brusteinskors. Kanskje til minne om ein ven som ikkje lenger var der.

inspirasjon: Arne Ness om Livskvalitet

Livskvalitet går overhodet ikke på hva man har, men hvordan man føler man er, og hvorledes det er; hva er det som gleder oss?

-Arne Ness, i Thomas Dybdahls If we want it it's right





come
let's slip away from this damn masqerade
just take my hand and let me lead the way

næss- “hvorledes kan min, hva vi kaller for livskvalitet, beholdes eller bli høyere? og livskvalitet går overhodet ikke på hva man har, men hvordan man føler man er og hvorledes det er; hva er det som gleder oss?'

(gone are the voices that inspire fools
to look for love where no love ever moves)

so
let's settle in and do what lovers do
a wave of peacefullness that shoots right through

if we want it, it's right
if we want it, it's right

seems
every now and then a dream comes true
the skies turns everything from black to blue

now
maybe everything we do is wrong
a simple story turns into a song

if we want it, it's right
if we want it, it's right

tema: Genius loci

I romersk mytologi var ein genius loci den beskyttande ånda til ein stad. Idag refererar uttrykket til ein stad si spesielle atmosfære, eller ein stad si ånd.

I arkitekturen er genius loci ein viktig faktor når ein tilnærmar seg ei ny tomt. Vi må få forståelse av verdien og karakteren til ein stad, samtidig som vi må sette oss inn i samanhengen mellom landskapet, staden og bebyggelsen. Vi må tolke staden sin karakter. Først då, når vi har oppnådd denne forståelsen, kan vi, med denne forståelsen som utgangspunkt, utvikle staden til noko anna eller nytt.

Menneskets forhold til stedet er basert på fire fundamententale tilnærmingsmåter knyttet til de fire ”rommene”: orienteringsrommet, identifikasjonsrommet, minnerommet og historierommet.

Orienteringsrommet viser landskapets og bebyggelsens grenser, kanter, terskler, tyngdepunkt og romdannende elementer hvor silhuetten er den ytre grense. Symbolene på kartet gir en fenomenologisk fremstilling gjennom å overdrivelse for å få frem forhold (også de som er blitt borte) på dagens kart.

Stemningsrommet angir måten stedet fremtrer på, særlig gjennom kontraster som: høy-lav, jord-himmel, mørk-lys, rytme-spenning m.m..

Erindringsrommet betyr at vi kjenner og gjenkjenner stedet og det menneskeskapte der som det som kjennetegner stedet selv. Rommet er med andre ord det man i fenomenologien kaller for(ut)forståelsen.

Historierommet viser hvordan de ulike tidsepoker har tolket stedets strukturer i forhold til de ulike epokers bruk, eller med andre ord hvordan stedet har formet sin identitet gjennom historien.

Genius Loci framstår som en helhetlig og kunstorientert arbeidsmetode i arkitekturen. Analysen fanger opp verdier knyttet til stedet på en måte som går utover de rent praktiske behov - formen knyttes også til psykologiske behov. Analysen retter seg mot karakteristiske trekk ved stedet, som oftest knyttet til det landskapet stedet er en del av.

Kilde: Riksantikvaren

Korleis skal vi gå fram for å forstå stedets ånd, altså det biletet vi har av staden? Kva kjenneteiknar romstrukturen og elementa i den? Korleis kan det vi skaper på staden gjere denne staden meir komplett?

prosess: tomtebefaring i snøstorm

Agnete tok med bror og niese og drog på tomtebefaring i snøstorm i helgen. Stedet viste seg fra sin verste side, men det føltes overraskende lunt bak den store bygningen.

prosess: tomtebefaring JV10

Vi har vore på vår første tomtebefaring i Jarleveien 10, der vi skal prosjektere diplomoppgåva vår. JV10 ligg i eit industriområde rett ved ein 4-felts veg. Bygget som er avbilda er det gamle botiltaket for rusmisbrukarar som no skal rivast.
Tomta er utfordrande, som alle andre aspekt i behandlinga av rusmisbrukarar.

tema: Bloggen til Bjarne Håkon

Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen har, i likhet med oss, innsett at blogging er greia for å få viktige ytringer ut til folket. I forbindelse med utarbeidelsen av den nye samhandlingsreformen for helsetjenesten ønsker han innspill om helse-Norge.

Bjarne Håkon er for tiden naturlig nok opptatt av debatten om utdeling av heroin, en debatt vi skal holde oss unna. Vi merker oss forøvrig at flere argumenter i diskusjonen går på aspekter vi har diskutert før i forbindelse med arkitekturpsykologi;

verdige livsvilkår for de svakeste i samfunnet.

prosess: Forarbeid

Vi anser oss selv som igang med forarbeidet, og finner det dermed nødvendig med et lite innblikk i hva det egentlig dreier seg om:

Forarbeidet

HENSIKTEN MED FORARBEIDET
- Å gi seg selv tydelige føringer for hva man skal gjøre
- Å kommunisere til faglærer og sensor hva man skal gjøre
- En god oppgaveformulering er et navigasjonsinstrument for å ta gode valg når man mister oversikten

GODE VERKTØY FOR PRESISERING
- Avgrensning
- Fokusering
- Vær konkret (også om de mer utydelige ting)

VURDERING
- Forarbeidet vurderes (karaktersettes) ikke som en del av det innleverte materialet
- Et godt forarbeid gir et godt underlag for vurdering av hovedoppgaven

FORM/INNHOLD
- Vær presis, kortfattet
- Legg ikke inn materiale som tilhører besvarelsen

Skisse disposisjon forarbeid (OBS, kun veiledende)

TITTEL
INNLEDNING
- hvorfor oppgaven
OPPGAVEDEFINISJON
- intensjoner
- premisser
- faglig fokus
- avgrensning av oppgaven
BAKGRUNN
- situasjonskontekst
- prosesskontekst
- brukere
- historikk
PROGRAM
- virksomhetsprogram
- romprogram
METODE(R)
FRAMDRIFTSPLAN
INNLEVERT MATERIALE
- vekting av de ulike presentasjonskomponentene
- tegninger (skala)
- modeller
- rapporter
KILDER (obs opphavsrett)
- litteratur
- personer
- firma
-kart

prosess: Vi har bestemt oss for oppgåve!

Idag, etter grundig research og kontruktive diskusjonar, bestemte vi oss for å satse på prosjektet "Nye Jarleveien 10" i Trondheim som vår diplomoppgåve. Nokre av grunnane til at vi har landa på dette valget er blandt anna at vi føler problemstillingane og utfordringane dette prosjektet byr på går godt overens med vårt engasjement i saka.
Å ha nærhet til både tomta og sjølve byen er av stor verdi for oss. Både når det gjeld det å kunne reise på tomtebefaring, og det å ha tomt ein stad ein kjenner godt frå før. I analysearbeidet treng vi med andre ord ikkje begynne på scratch.
Vår research så langt har i stor grad dreid seg om rusmiljøet her i Trondheim. Ved å jobbe her i byen, kan vi ta med mykje av kunnskapen og kontaktene vi har knytta i vårt vidare arbeid.

Vi skåler i kaffe og seier Ready, Set! :)

funfact: Videokamera

Knut, faren til Hege, har vært så generøs å låne oss videokameraet sitt til bruk i vårt diplomarbeid. I dag kom herligheten i posten, og vi fryder oss over office supply # 2!
Tusen takk Knut! :)

inspirasjon: sitat

"Success is going from failure to failure without a loss of enthusiasm." -Winston Churchill-

prosess: Forslag til oppgave

Mer Enn Bolig - Bolig-institusjon for eldre rusmisbrukere i Tromsø

Gjennom Odd Gjerpe i Blå Kors fikk vi et nytt innspill i problemstillings-debatten. I nord-norge er behovet for rusbehandlingsinstitusjoner stort, og Blå Kors har ingen tilbud nord for Trondheim.

Blå Kors og Husbanken har allerede startet et samarbeid rundt konseptet "Mer enn Bolig", hvor målsettingen er å forebygge bostedsløshet gjennom å etablere varige boliger og gjøre den enkelte i stand til å mestre et boforhold. Prosjektet er på et tidlig, skissemessig stadium, og er ikke stedsspesifikt.

Vi ser mulighetene for å utvikle konseptet på en gitt tomt i Tromsø, rettet mot brukergruppen eldre rusmisbrukere med pleiebehov. Programmet vil være 15-20 individuelle leiligheter med tilknyttede omsorgsfunksjoner, samt næringslokaler på bakkeplan. Et prosjekt av denne typen vil ha mange fellestrekk med Nye Jarleveien, men være av mindre kaliber.

Tomten er Lanesodden 37, hvor det allerede finnes en rus-institusjon (som evt kan/skal rives).

Dette prosjektet er "løsere" enn prosjektet i Trondheim, og vi lurer på om dette vil kreve "for mye" av vår tid mtp undersøkelser og analyser. I forhold til alt vi har snakket om research og disponering av tid vil vi passe oss for å måtte bruke for mye tid på praktiske detaljer og mer tid på arkitekturen. Vi ser forøvrig også at slike analyser er en viktig del av diplomen, og ser på mulighetene for å bruke noe av det faglige analysematerialet til Jarleveien i en eventuell oppgave i Tromsø. Vi ser også en stor utfordring i det å finne et sted å bo i Tromsø, da vi ikke har noen nære venner eller slektninger der.

folk: Odd Gjerpe

Vi har tilbragt en halv dag på Værnes sammen med Odd Gjerpe, Eiendomssjef i Blå Kors Norge. Et svært hyggelig og innholdsrikt møte med en bra mann!

Sammen diskuterte vi ulike muligheter for å gjøre prosjekt i samarbeid med Blå Kors. Ulike alternativer kom opp, ble analysert og definert, og vi fikk også hørt mer om Blå Kors generelt og hvordan de jobber.

Odd stilte også opp for fotografering, samt intervju på det mer personlige plan i forbindelse med vårt planlagte hefte; Folk.