sted: Hovin Rehabiliterings- og Behandlingssenter

Hovin rehabiliterings- og omsorgssenter på Hasle i Oslo er et lavterskeltilbud for rusmisbrukere over 40 år. Institusjonen er tilrettelagt de som trenger et utvidet omsorgstilbud på grunn av sitt rusmisbruk. Beboerne får tilbud om rehabilitering og oppfølging. Hovin har permanente boenheter i tillegg til korttidsplasser. Pasienter på kortidsplassene er inne til utredning og kartlegging for å finne hvilket tilbud som passer best.

Institusjonen har 34 beboere med et alderssnitt på rundt 60 år. Den eldste beboeren er 83 år. Beboerne består av flest menn, alkoholikere og narkomane, majoriteten er narkomane.

Hovin ble bygget i 1993, er et rødmalt trehus der alle funksjoner er organisert på en flate og tilrettelagt funksjonshemmede. Bygget er hesteskoformet, og de 34 boenhetene er fordelt på to fløyer. Boenhetene er på 15m2 med plass til seng og skap. Rommene er utstyrt med egen vask. Om ønskelig kan en møblere med egen og flere møbler. Beboerne på hver fløy deler dusj og toalett. Det finnes også ett bad med badekar og handicaptoalett.
Alle måltider foregår i felleskap på spisestuen med tilhørende storkjøkken. Beboerne har mulighet til å smøre seg matpakker om de skulle ønske mer mat utenom de faste måltidene. Det står også mikrobølgeovn tilgjengelig hele døgnet.

Resten av fellesarealet på Hovin består av tre stuer. En røykestue med tilhørende biljardrom og en røykfri stue, som også fungerer som bibliotek og datarom. Alle fellesrommene har vindu både ut mot gangen og ut mot hagen. Man kan gå ut i hagen både fra spisesalen og fra stuene. Hagen ligger imellom fløyene og har grillmuligheter. Den blir ikke så mye brukt.

Institusjonen har få regler, og bygger på tanken på individuelt tilbud tilrettelagt den enkelte beboer. De ansatte jobber for mest mulig åpenhet i forhold til beboerne, og de som bor her får komme og gå som de vil. Skal de ha besøk på natten må de si ifra.

Det er kun tillatt å nyte alkohol på eget rom om ikke annet er avtalt.
Lærdommer fra besøket:

Å plassere alle funksjoner på samme plan, gjør hele senteret tilgjengelig for alle.

Den store hagen bak huset blir sjelden brukt. Dette kan være på grunn av alle vinduene, både fra fellesareal og boliger, som vendte ut mot dette uteområdet. Kortsidene av huset, der man kan sitte mer skjermet blir mer brukt. Fremsiden av senteret, der man har oversikt over hvem som kommer og går, biler som kjørter forbi og t-banen, er et mye brukt uteområde. Uteplassen på framsiden er skjermet bak vegetasjon ved siden av det gamle hønsehuset, og man kan sitte mer i fred her.

Et aktivitetsrom var ønskelig, både blant beboere og ansatte.

Ettplansløsningen gir de ansatte god oversikt over bygget og hvem som er hvor. Det er såpass lite at man rope fra den ene enden til den andre. De ansatte føler ikke at de trenger noen resepsjon, de har den oversikten de ønsker å ha.