prosess: Organisering og utforming

Vi har funnet en mulig organisering av bobasene i bygget, og prinsipper for plasseringen av disse i etasjene rundt en organisk utformet korridor.

Vi har holdt av plass til hver bobase som tilfredsstiller Husbankens krav, og lagt dette som utgangspunkt for arealbruken.


Vi jobber videre med utformingen av bobasene mer spesifikt ut fra hvor i bygget de plasseres. Vi må ta hensyn til de ulike bobasenes solforhold og inngangssituasjon.

funfact: Omtale på Bakgård

Arkitektstudentene Françoise og Pierre fra Arkitekthøyskolen i Oslo blogger jevnlig om arkitektur på nettstedet Bakgård.
I dagens post oppfordret de leserne sine til å følge Ready.Set.Go back!

Vi takker for oppmerksomheten fra andre arkitekturrelaterte nettsteder, og ønsker nye lesere hjertelig velkommen!

prosess: Bobasene

Vi jobber fortsatt med utforming og plassering av bobasene i Nye Jarleveien 10. Vi bygger den enkelte bobase i målestokk 1:50, samtidig som vi jobber med sammensetningen og organiseringen i Archicad. I bobasene jobber vi med enkelt rom med tilhørende bad. Vi vil begrense antall dører og hjørner, og gjøre bobasen enkel og lettvint å bo i. Kan badet være en del av veggen? Kan badet være en sirkulær kapsel i rommet der snusirkelen til rullestolen bestemmer dimensjonen?

Vi jobber iherdig med å begrense korridormeter og skape et sted som ikke har det klassiske institutsjonspreget svært mange sykehjem har. Vi tenker at kommunikasjonsåren mellom basene kan være med å bryte opp korridoren og skape åpnere rom imellom hver klynge av bobaser. Vi må finne et godt system for hver bobase som lett kan repeteres. Vi står friere til utforming av blant annet taket i den øverste etasjen. Her kan vi jobbe med ulike takhøyder, takhager og ulike former for lysinnslipp.


Å jobbe parallelt med modeller og tegning fungerer godt for oss. Vi kan undersøke bobasene mer i detalj ved hjelp av modellarbeid, mens tegningene i Archicad kan gi oss et bilde på hvordan helheten og sammesetningen av alle 40 bobaser kan bli.

prosess: Utforming og plassering av bobaser

Utformingen og ikke minst organiseringen og plasseringen av bobasene har mye å si for hvordan beboerne vil oppleve bygget de skal leve i. Vi har jobbet i modell for å studere hvordan etasjene over gateplan kan organiseres for å gi gode forbindelser og overganger mellom de ulike funksjonene, samtidig som vi skal ha plass til hele 40 bobaser uten at bygget blir for høyt.




Vi tegner i Archicad for å få mer presise mål inn i tegningene våre. Tomten er vanskelig og arealene som skal på plass er store, så vi må ta stilling til hva som faktisk er mulig å få til.
Ulempen med 3D tegninger er at alt vi ikke har tatt stilling til eller løst enda synes bedre enn i modell eller håndtegnede skisser. Vi jobber derfor paralellt med modell, archicad og konstruksjonsprinsipper.

inspirasjon: Sorgenfri på nett

Gatemagasinet Sorgenfri har sluppet sine nye nettsider. Et supert supplement til det håndfaste bladet som selges av rusmisbrukere på gata. Etterhvert som siden oppdateres blir nok saken om oss fra siste nummer lagt ut som pdf, for dere spesielt interesserte som ikke har anledning til å kjøpe bladet her i Trondheim.

Flickr-konto har de forresten også, de flinke folka :)

Vi elsker bruk av teknologi for å spre budskap og vi elsker Sorgenfri!

prosess: Modellbygging 1:100 og 1:50

Vi jobber nå parallellt med modellbygging og tegning av planer i Archicad. Vi jobber med bobasene i 1:100, med fokus på hvordan de er satt sammen i forhold til hverandre, og hvordan de er knyttet sammen med fellesområdene og den vertikale kjernen. For å kunne gå mer nøyaktig inn i hver bobase bygger vi dem i 1:50. Denne skalaen gir oss bedre mulighet til å jobbe med lysinnslipp og materialbruk i hver bobase.

funfact: Happy Dippos i Sorgenfri!!

August/September-utgaven av Sorgenfri er på gaten, og hele tre sider av magasinet handler om oss og vår diplomoppgave! :)

Journalist Birgit var på besøk på tegnesalen i juni, og vi er svært fornøyde med artikkelen hun skrev på bakgrunn av møtet, som tar for seg både oppgaven med Nye Jarleveien samt våre generelle tanker rundt arkitektur og arkitektens rolle.

Vår utgave av magasinet fikk vi forøvrig levert på døren; en kjent Sorgenfri-selger (som vi har intervjuet og brukt som inspirasjon i deler av oppgaven) gikk tilfeldigvis forbi på gaten, og fikk en liten omvisning på tegnesalen i forbindelse med salget.

Løp og kjøp!! :D

sted: Hovin Rehabiliterings- og Behandlingssenter

Hovin rehabiliterings- og omsorgssenter på Hasle i Oslo er et lavterskeltilbud for rusmisbrukere over 40 år. Institusjonen er tilrettelagt de som trenger et utvidet omsorgstilbud på grunn av sitt rusmisbruk. Beboerne får tilbud om rehabilitering og oppfølging. Hovin har permanente boenheter i tillegg til korttidsplasser. Pasienter på kortidsplassene er inne til utredning og kartlegging for å finne hvilket tilbud som passer best.

Institusjonen har 34 beboere med et alderssnitt på rundt 60 år. Den eldste beboeren er 83 år. Beboerne består av flest menn, alkoholikere og narkomane, majoriteten er narkomane.

Hovin ble bygget i 1993, er et rødmalt trehus der alle funksjoner er organisert på en flate og tilrettelagt funksjonshemmede. Bygget er hesteskoformet, og de 34 boenhetene er fordelt på to fløyer. Boenhetene er på 15m2 med plass til seng og skap. Rommene er utstyrt med egen vask. Om ønskelig kan en møblere med egen og flere møbler. Beboerne på hver fløy deler dusj og toalett. Det finnes også ett bad med badekar og handicaptoalett.
Alle måltider foregår i felleskap på spisestuen med tilhørende storkjøkken. Beboerne har mulighet til å smøre seg matpakker om de skulle ønske mer mat utenom de faste måltidene. Det står også mikrobølgeovn tilgjengelig hele døgnet.

Resten av fellesarealet på Hovin består av tre stuer. En røykestue med tilhørende biljardrom og en røykfri stue, som også fungerer som bibliotek og datarom. Alle fellesrommene har vindu både ut mot gangen og ut mot hagen. Man kan gå ut i hagen både fra spisesalen og fra stuene. Hagen ligger imellom fløyene og har grillmuligheter. Den blir ikke så mye brukt.

Institusjonen har få regler, og bygger på tanken på individuelt tilbud tilrettelagt den enkelte beboer. De ansatte jobber for mest mulig åpenhet i forhold til beboerne, og de som bor her får komme og gå som de vil. Skal de ha besøk på natten må de si ifra.

Det er kun tillatt å nyte alkohol på eget rom om ikke annet er avtalt.
Lærdommer fra besøket:

Å plassere alle funksjoner på samme plan, gjør hele senteret tilgjengelig for alle.

Den store hagen bak huset blir sjelden brukt. Dette kan være på grunn av alle vinduene, både fra fellesareal og boliger, som vendte ut mot dette uteområdet. Kortsidene av huset, der man kan sitte mer skjermet blir mer brukt. Fremsiden av senteret, der man har oversikt over hvem som kommer og går, biler som kjørter forbi og t-banen, er et mye brukt uteområde. Uteplassen på framsiden er skjermet bak vegetasjon ved siden av det gamle hønsehuset, og man kan sitte mer i fred her.

Et aktivitetsrom var ønskelig, både blant beboere og ansatte.

Ettplansløsningen gir de ansatte god oversikt over bygget og hvem som er hvor. Det er såpass lite at man rope fra den ene enden til den andre. De ansatte føler ikke at de trenger noen resepsjon, de har den oversikten de ønsker å ha.

sted: Furulund Bo- og Treningssenter

Furulund Bo- og Treningssenter drives av Frelsesarmèen og er et lavterskeltilbud for rusavhengige som ønsker å bli rusfri. 35 kvinner og menn fra 35 år og oppover trenes i å bo og til å leve et mest mulig normalt liv, med faste rammer, døgnrytme og plikter.

Furulund ligger på Lade i Trondheim, i nokså rolige omgivelser og med utsikt over fjorden fra deler av tomta. Flere èn-etasjes hus ligger spredt rundt på tomta, med plener, trær og små gater mellom, og skaper et lite samfunn. Husene rommer to kollektiv hver, à fire beboere. Disse deler stue, kjøkken og bad. Enkelte hus er gjort om til treningsleiligheter, hvor beboerene har egen stue, kjøkken og bad. Et hovedhus rommer administrasjon, spisesal m tv-stue, datarom og diverse driftsrom.

Det legges vekt på faste rutiner, og alle beboere deltar i arbeidsgrupper. Disse jobber fra 8.45 til 11.30 hver dag og tar seg av ulike oppgaver. Dette kommer både beboerne og driften tilgode. Det undertegnes avtaler for arbeid, husregler og rusmisbruk. Det understrekes at det ligger mye god omsorg i grensesetting. Beboere og ansatte treffes tilfeldig i tv-stuen, ved kaffemaskinen, i arbeidsgrupper og i tilfeldige sittegrupper.

I tillegg til de åpne områdene mellom husene er det utarbeidet to uteområder; Lille Solsiden og Lundens Oase. Her finnes grill, et lite vann med fontene samt gode sitteplasser - og skjulesteder. Arbeidsgrupper vedlikeholder området. Det anses som forebyggende at omgivelsene er velholdte.

Besøk foregår på den enkeltes rom, aldri i fellesstuen i kollektivene, av hensyn til de andre beboerne. Ved behov lånes det ut møterom for besøk man ikke ønsker å vise rommet til. De fleste er forøvrig stolte av sin bosituasjon, som tross alt er langt bedre enn tidligere boliger. Det pekes likevel på behovet for et besøksrom.

Målet for de fleste beboere er å få bo alene i treningsleilighet. Her bor de i to år før de må ut og klare seg selv. Furulund er i så måte et midlertidig bosted, og målet er å gi den enkelte trening i å bo og klare seg selv. Stedet har problemer med å ta seg av alvorlig psykisk syke, og ser behovet for dette i Trondheim.



Lærdommer fra besøket:

Hyppig utskifting og vedlikehold av bygningskroppen er avgjørende for trivselen på Furulund. Beboerne er selv med på å opprettholde de fysiske omgivelsene på stedet gjennom daglige arbeidsgrupper (f.eks renhold, utearbeid, oppussing, klesvask osv), og dette styrker tilhørigheten og eierfølelsen til stedet. Det tilbys hjelp til å gjøre den enkeltes rom personlig og unikt, f.eks ved utvalg av gardiner, møbler og farger.

På Furulund kan man komme og gå som man vil, her er ingen tvang, men enkelte regler finnes, og goder inndras dersom de brytes. For eksempel skal nøkkel til hybel leveres i en luke dersom man forlater området, og der må den også hentes når man kommer tilbake. Det finnes et eget observasjonsrom for de som er for rusa til å få dra hjem til kollektivet sitt når de kommer tilbake.

Beboerne ønsker å være der de ansatte er, å være rundt dem. Det er viktig med åpenhet og tilgjengelighet, men også at de ansatte kan trekke seg tilbake ved behov, som ved kontorarbeid eller til lunsj. Furulunden har en halv time adskilt matpause hver dag, hvor de ansatte ikke skal forstyrres. Dette respekteres.

sted: Ammerudlunden Sykehjem

Ammerudlunden Sykehjem drives av Adecco Helse AS og ligger på Ammerud i Oslo. Stedet åpnet i 2003 som et privat drevet sykehjem, med 67 vanlige plasser, inndelt i avdelinger bestående av 12 beboere. På hver avdeling er det stue, spisestue og kjøkkenkrok. Det finnes også dobbeltrom for ektepar. I resepjonsområdet i 1.etasje er det et stort fellesareal, som brukes til sosialt fellesskap og til underholdning. Det finnes også et bibliotek som beboere og pårørende kan låne til private arrangementer. Det er en asfaltert tursti rundt sykehjemmet. Alle rommene på bakkeplan har utgang ut og egen verandadør.


Sykehjemmet lar i størst mulig grad de eldre få bestemme selv og lage egne rutiner. Dette inkluderer blant annet å selv velge når man vil stå opp, når og hva man vil spise, om man vil delta på fellesaktiviteter osv. Vil man ta seg en øl eller et glass sherry får man lov til det. På røykerommet kan man røyke. Brukermedvirkning og tilbakeføring av makt til beboere står i fokus.

Stedet har fått flere priser som Oslos beste sykehjem.

Lærdommer fra besøket:

Store rom med eget bad er bra, men dette bør ikke gå på bekostning av fellesarealene. Eldre mennesker er muligens mer sosiale enn rusmisbrukere, og trekker gjerne dit det skjer. Det bør i alle tilfeller legges tilrette for sosial kontakt.

Adgangssituasjonen bør utnyttes som oppholdsrom for de som liker å følge med på det som skjer. Det bør likevel være mulig å skille mellom resepsjon og selve hovedoppholdsrommet/stuen, særlig med tanke på støy og trekk.

Viktig å ha mer enn en heis, i tilfelle denne er i ustand.

Nærhet til personalet gir gode relasjoner. Resepsjonsløsning kombinert med kontorer og opphold kan skape naturlige møtesteder. Oversikt vs overvåkning av adkomstsoner er en utfordring særlig for vår brukergruppe.

sted: Helsingør Psykiatriske Hospital

Helsingør Psykiatriske Hospital ligger i Fredriksborg fylke, nord for København i Danmark. Bygget ble tegnet av PLOT (Bjarke Ingels Group + JDS Architects) og stod ferdig i 2006.
Det psykiatriske sykehuset har broforbindelse til sykehuset i Helsingør, men framstår som en løsrevet del av Helsingør Hospital.
Målet for arkitektene var å skape en balanse mellom den åpne og frie atmosfæren og samtidig gi pasientene den beskyttelsen de på grunn av sin diagnose trengte.


Bygget er på 6000m2 og består av 3 døgnavdelinger og en korttid/kriseavdeling. Prosjektnavnet Snefnugget beskriver formen, fingermodellen med sentralrommet og avdelingen som går utifra dette. Sykehuset ligger som en paviljong i landskapet og tar opp i seg nivåforskjeller på stedet. Hovedinngangen ligger på i 2 etg, og man kommer inn i sentralrommet som fordeler folk ut i de ulike avdelingene. Mellom avdelingene og sentralrommet er det store skyvedører, som muliggjør en åpen situasjon der avdelingene flyter sammen, og en situasjon der avdelingene framstår som adskilt fra hverandre.

På pasientrommene er utsikten i fokus, på den ene siden av bygget mot den lille innsjøen på stedet, på den andre siden ut mot landsskapsrommet. Fokus på personalrommene er tilgang på dagslys. Oppholdsrommene for pasienter og personale ligger som en mellomsone med tilhørende indre gårdsrom med overlys.


Lærdommer fra besøket:

Skyvedører kan kamufleres lettere enn vanlige dører, når de står åpne blir de en del av veggen. Bra å kunne dele av bygget etter tid på døgnet og bemanningskapasitet.

Nivåforskjeller både ut og inne gjør bygningen til en opplevelse med nye inntrykk for hvert skritt. Kan også skjule begrense inntrykket av høyden på bygget.

Beboernes rom virker velutformet, med store vindusflater mot noe å se på.