Behandling i LAR har betydelige faglige og etiske utfordringer både fordi det er snakk om en livstruende sykdom og fordi legemidlene som benyttes, kan skade andre. De siste årene har det utviklet seg uheldige forskjeller i landet når det gjelder ventetid, rehabiliteringsinnsats, medikamentbruk, organisering og praktisering av gjeldende retningslinjer.
Derfor er det viktig å revidere disse retningslinjene nå! Bra jobba Bjarne Håkon! :)
Sentralt for god behandling og god oppfølging av pasientene er at det settes inn tilstrekkelige rehabiliteringstiltak som tilpasset bolig og innhold i hverdagen.
- Vi vet at det å ha en bolig og det å ha jobb eller noe meningsfullt å holde på med er helt avgjørende for pasientenes livskvalitet. Derfor er det viktig med god samhandling mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten, sier divisjonsdirektør Ellinor F. Major i Helsedirektoratet.
Cut`n paste fra:
Helsedirektoratet
Helse og Omsorgsdepartementet
Såh! Det handler altså (blant annet) om bolig! Er det noe vi bryr oss om for tiden så er det det!
Derfor - om du ikke leser hele blekka, les nå ihvertfall:
Utdrag fra høringspapirene, kap 10.3.1 Bolig:
Det finnes få studier på metodikk i oppfølging av rusmiddelavhengige i bolig og ingen forskning om hvordan slikt arbeid skal gjøres i substitusjonsbehandling. (tell us about it...)
Vi har funnet en kvalitativ studie om bostedsløshet blant rusavhengige (144) og noe forskning om å forebygge og bekjempe bostedsløshet generelt, blant annet evalueringen av strategien ”På vei til egen bolig” (145). (oh yes, lest den)
Erfaring viser at mangel på bolig og rusproblemer opptrer sammen og at hjemløse personer med rusmiddelproblemer sjeldnere har kontakt med familien og sosialtjenesten. Personer med dobbeldiagnose synes i særlig stor grad å være husløse fordi de har vansker med å være i stabile omsorgssituasjoner og har svak sosial støtte.
(Vi kutta alle besøks-arealene våre ut fra romprogrammet etter at studieturen åpnet øynene våre for nettopp dette...)
Det er bred klinisk enighet om at hjelp til bolig og intensiv oppfølging fortrinnsvis i et rusfritt miljø er avgjørende for god rehabilitering i LAR. En stabil bosituasjon er et gode i seg selv og vil dessuten lette mulighetene for kontakt mellom hjelpeapparatet og pasienten og dermed lette oppfølgingen.
(bortsett fra på Dannesbo i Odense har vi fortsatt til gode å se vellykka eksempler på mix av LAR-pasienter og rusmisbrukere i samme bolig. Vi går derfor foreløpig ut fra at Nye Jarleveien ikke skal huse LAR-pasienter, men stiller oss åpne for endringer dersom trender innenfor rusomsorgen med tiden skulle forandre seg.)
Sosialtjenesten / NAV skal etter sosialtjenesteloven (9) § 3-4 medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker
(med andre ord bygg med samme funksjoner som Nye JV10)
Erfaringsmessig er det meget uheldig å gi bolig til LAR-pasienter i hybelhus og lignende der det bor personer i aktiv rus. Likeledes viser erfaring at mange pasienter i LAR har behov for bolig med tilpassede tjenester og trenger mye oppfølging i boligen for å mestre bosituasjonen over tid.
Kommunen bør sørge for tilfredsstillende oppfølging i bolig som et ledd i rehabiliteringsarbeidet.
Så altså:
Dette vil si at kommunene (dersom forslaget går gjennom) får et enda større press på seg til å stille med bolig til de som starter Legemiddelassistert Rehabilitering! Og ikke bare hvilken som helst bolig, gjerne en bolig med god fysisk og psykisk oppfølging også!
Kan dette gå ut over ikke-LAR pasienter ("våre" brukere)? Kan dette ha noe å si for prioriteringene internt i Nye Jarleveien 10? Kan dette ha noe å si for Nye Jarleveien 10 versus andre kommunale boliger?
Vi har ikke svarene, men vi ser fram til at høringsuttalelsene foreligger 1.september! Særlig spennende blir det å se om Trondheim Kommune har noen innvendinger!
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar