Valøya Bo- og tjenestetilbud på Tempe er et kommunalt botilbud til rusmisbrukere av begge kjønn. Dette er det største botiltaket innen rus i Trondheim med sine 39 hybelleiligheter i varierende størrelse fordelt på 3 etasjer. Alle enhetene deler samme inngang, og i resepsjonen finner man vaktrommet, eller “Glassburet” som det blir kalt. Her har de ansatte full oversikt over hvem som kommer inn og ut. Man går ikke inn i glassburet, man blir kun observert. Dette skaper en stor avstand mellom de ansatte og beboere. Den ansatte blir sett på som mer kontrollører og observatører enn hjelpere.
Beboerne disponerer et felles spiserom i 2. etasje og et tv-rom (uten tv) i etasjen over. Spiserommet er strippet ned til det minimale. Ingen blomster, ingen duker. Disse rommene står avlåst, og blir sjelden brukt. Det er sjelden alle i bygget møtes, og felles aktiviteter hører til sjeldenhetene.
Hvor mye har den fysiske utformingen hatt å si for hvordan det har blitt og er på Valøya? Hadde stedet fungert mer som et hjem om de fysiske forutsetningen hadde vært bedre? Er det Glassburet med sine kontrollører som har skylden for at forholdene er som de er på Valøya?
Her har du tak over hodet, verken mer eller mindre.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar